[suverene severina]

Jeg kjenner meg og igjen i dette med emosjonell spising - men kanskje i mildere grad enn det flere av dere skildrer.... ? Jeg tror jeg har blitt flinkere til å "sette ord på" det som måtte plage meg - i den forstand at jeg skjønner at det å spise ikke alltid er det rette. Men noen ganger er det faktisk det, og da er det greit nok å trappe i seg en pose M (yndlignsgodteriet mitt) eller tortilla chips eller hva det nå er jeg bare MÅ ha.

og igjen: en svale gjør ingen sommer = en sprekk er ikke katastrofe.

Og så har det hendt at jeg har gått på trening i stedenfor (hvis det har vært mulig) og da har og verden blitt et bedre sted å være. Må virkelig slå et slag for å bevege seg - og for min del er det supert når det er til musikk og med andre. Det får meg ut av mye tulltanker til tider!

Tarato: du snakker om melk/melkeprodukter som et "mage" problem - mener du da alle melkeprodukter (ost - yoghurt - rømme etc) eller kun vanlig melk? Jeg drikker kun melk i kaffen, men er ellers glad i alle de andre melkekildene, og har egentlig ikke begrensa meg så veldig når det gjelder det. Men det burde man gjøre på lavkarbo/lchf?

Nå er det iallfall fredag - vi skal på tur til svigermor,så lavkarbo blir det neppe de neste dagene. får prøve å holde meg til "spise mindre" og ta en skikkelig treningsøkt på søndag formiddag. Apropos spise mindre så har jeg hørt om ei som gikk ned i vekt ved å spise halvparten av det som til enhver tid ble lagt på tallerkenen hennnes. Prøver å tenke i de baner iallfall de gangen jeg blir servert mat - men du verden så vanskelig det er å ikke tenke på de sultne barna i Afrika og "spis opp maten din". Mye som skal avlæres der og kanskje en grunn til at flere av oss er litt tyngre enn vi gjerne skulle vært?

ha en fin fredag!