[Iset]

Tusen takk for alle tips og råd.

I går kveld tok vi en Ferber, jeg syntes det var GRUUUSOMT men vi gjorde det! Mannen min gikk inn ca hvert 5. minutt og la henne ned og sa godnatt og klappet henne litt på kinnet og gikk rett ut igjen. Syntes det var greiest at kun EN av oss tok det så hun ikke ble forvirret. I kveld er det min tur, om det trengs.

Hun gråt, hun HYYYLTE i minst en hel time! Hun skrek så hun nesten kastet opp. Hun stod i BUE i sengen! Men vi ga oss ikke, jeg holdt på å grine selv, men vi gav oss IKKE! Jeg hadde bare lyst å løpe inn på rommet, ta henne opp og si unnskyld unnskyld UNNSKYLD og klemme og kysse henne, men jeg vet jo vi gjør dette mest for HENNES skyld.

Etter en time med grining ble det endelig rolig. Da ble jeg nesten nervøs og tenkte alle slags skumle tanker, men det er vel den typiske "mamma-paranoiaen" som slår inn av og til.

Hun sov helt til klokken 6.25 i morges, I SIN SENG!!! Litt trist å våkne uten henne ved siden av, men det er vel det beste... Litt tidlig å starte søndagen før syv, men sånn er det jo å ha små. Hehe. Så tidlig pleier hun ikke å våkne, men det er vel fordi hun har våknet i vår seng, og da "kosesover" hun sikkert litt ekstra siden hun ser vi ligger der med henne.

I kveld er det på'an igjen, men det kan godt hende hun har forstått det nå. Vi tok jo en Ferber for flere måneder siden også, og da var hun en ny unge allerede kvelden etter. Skjønner ikke hvorfor vi har ventet så lenge denne gangen, men det er vel fordi jeg synes det er så grusomt.

Men det hjelper, og dersom hun skulle komme om 20 år og si "mamma, jeg husker de grusomme kveldene da jeg måtte ligge og gråte meg i søvn", så får jeg heller forklare henne det hehe.