[nellie]

Opprinnelig lagt inn av hypah, her.

Det som er litt interessant å se i tråden er jo følgende:

- Hvor sunt er dette? Skeptisk ja
- Lavkarbo er tingen, men får ikke nevneverdige resultater etter år.
- Huden hans er farlig? Å skjære bort kan gi alvorlige helseproblemer?
- "tja, klarer han holde dette da?"
- Finne det rette kostholdet?

Hvor mange av folkene på lavkarbo.no ville byttet ut hans 4 måneder med "usunt kosthold", fått litt hengehud som trekker sammen over tid for å gå ned 50 kilo på 4 måneder og tatt utfordringen med å holde dette. Dere får valget i dag....
Skal vi se.....alle? Eller nei, "aldri i livet, dette er usunt og er ikke i tråd med lavkarbo, da fortsetter jeg heller være overvektig i mange år til og går ned et par hundre gram pr mnd...", "nei dette krever psykisk tilvenning også, kroppen har gjort det men hodet er ikke med"

Å løpe 3000m på 11:23 er særdeles, meget , utrolig bra. Å løfte de mengdene med jern tyder på styrke som bare det.

Jeg er temmelig overbevist om at langt de fleste her inne, meg selv inkludert ville ofret 4 mnd av livet på en slik ekstremkur for minus 50 kilo fremfor å slite med 50 kilo for mye i det kommende året, året etter og året etter det også, eller å tviholde på lavkarbo som ikke gir synlige resultater.

Hva med å hoppe av, ta en ekstremkur som dette og så fortsette der man slapp lavkarboen? Da holder man jo vekten også?

Eller er dette for enkelt sagt, det er for mange "if`s and but`s" i en slik sak?

Som sagt til deg før, så er det VELDIG mye ved det å SLITE med overvekt som du ikke forstår, blandt annet fordi at du ikke har vært der. Det går ann å forstå uten å ha vært der, men du viser stadig at du ikke forstår. Det er menneskelig.

Så klart enhver person som har 50 kilo overvekt vil at den skal forsvinne på et blunk.

Men det du må forstå er at MANGE overvektige er ikke primært overvektige fordi at de har spist for mye og sittet på ræva. Ja, det er handlingene de har gjort, men hva har ført til handlingene? Det er DET som må bearbeides. Det gjør man ikke ved å slenge seg på en ekstremkur. Da behandler man symtomene IKKE selve sykdommen.

Kan ta meg som eksepel. Som 18 åring slanket jeg meg 25 kilo i løpet av 7 måneder. Det var fint. Det var stas. Gutta plystra. Jeg passet inn i klær. Det var ingenting vondt eller trist med å være "slank". Så traff jeg en gutt, ble dumpa og spiste 2 liter is om dagen og gikk da opp ALLE de 25 kiloene + 15 til.

Det at jeg brukte mat til VELDIG mye annet enn næring f.eks. det forsvant på ingen måte med kiloene.

Vi ser det også her inne. Folk raser ned. De er glade, endelig har de funnet løsningn. Plutselig forsvinner de i noen måneedr også kommer de tilbake med kilo i pluss. Det er VELDIG vanlig og det er en grunn til det.