[suverene severina]

Jeg får gjøre mitt for at dette ikke blir en helt død tråd!

For å si det sånn så har det vært en håpløs uke - ikke nødvendigvis matmessig, men etter min o store svømmetur forrige fredag (og ja jojomesteren, jeg svømte over 1 time.......) så har jeg ikke trent mer. Lørdag kom det noe mellom og søndag hadde jeg jommen blitt syk igjen

Søndag kveld bar det i vei på tjenestereise, med feber og ibux, og ved hjelp av sistnevnte funka jeg hele mandagen, men da jeg kom hjem var det flatt ut. Og der ble jeg til idag. Og da ender det jo igjen med laaaaange dager på jobb og stress, selv om jeg stadig tenker at nå MÅ jeg ta det litt roligere. Mistenker at det er mangelen på å gjøre det som har gjort at jeg har vært forkjølt - nesten frisk - ny forkjølelse i løpet av de siste to ukene.

Vekta går ned - men nå går det sakte igjen. Har planer om å restarte treninga til helga, og så forsøke å få til 4-6 økter i uka. også kommer det til å bli litt god mat og vin til helga, mannen og jeg er alene hjemme. Har noen tanker om litt kickstart der og, samtidig som jeg ikke kan ta helt av. 2 kg opp på mandag er aldri noen god start på uka....

Det er interessant å høre om dine erfaringer og tanker jojomesteren. For meg så er det alt det positive rundt som får meg til å fortsette - selv om jeg også har et stort ønske om å bli litt mindre.
For meg så er det en merkbar livskvalitetsheving (er det et ord??) å stort sett leve lavkarbo. Jeg får mer energi i hverdagen - jeg tenker mindre på mat - mindre søtsug - jeg greier å holde meg til færre kalorier og jeg greier å trene godt. og med den ca fordelingen jeg pt har mellom fett og resten, så fungerer også magen min noenlunde.
Soving tror jeg er en ustabil faktor uansett hvordan jeg holder på.

Jeg syns vel egentlig det aller beste er det med å ikke "gå tom". Jeg kan gå rett fra jobb på trening, og det skjer ikke at jeg ender med å ikke greie nada fordi jeg går tom. Jeg blir sulten, men ikke sånn "skjelvensulten" som jeg kunne bli før, og som jeg virkelig HATER. Det er alltid mer å gå på.

Men jeg går jo også ned, om enn sakte. Har vel brukt 1 mnd på den siste kiloen- kan vel ikke akkurat si jeg raser ned, men jeg trøster meg (forsøker...) med at det er lettere å holde vekta når man bruker tid, for da får kroppen tid til å venne seg til at den ikke skal veie x kilo mer.

nå må jeg over i en bedre stol - ryggen tar knekken på meg (kun muskulært - men fikk ikke vært hos massasje her om dagen pga massørens sykdom...)

Håper at vi kan holde liv i denne tråden, jeg syns det er veldig hyggelig å "snakke" med dere og det gir meg troen på at dette går bra!

ha en fin kveld!