[jojomesteren]

Opprinnelig lagt inn av suverene severina, her.

Jeg syns vel egentlig det aller beste er det med å ikke "gå tom". Jeg kan gå rett fra jobb på trening, og det skjer ikke at jeg ender med å ikke greie nada fordi jeg går tom. Jeg blir sulten, men ikke sånn "skjelvensulten" som jeg kunne bli før, og som jeg virkelig HATER. Det er alltid mer å gå på.

Men jeg går jo også ned, om enn sakte. Har vel brukt 1 mnd på den siste kiloen- kan vel ikke akkurat si jeg raser ned, men jeg trøster meg (forsøker...) med at det er lettere å holde vekta når man bruker tid, for da får kroppen tid til å venne seg til at den ikke skal veie x kilo mer.

ha en fin kveld!

Ja, jeg kjenner meg igjen i den med ikke å bli helt tom og skjelvensulten! Uten tvil det aller beste, og det som gjør at jeg ikke skal tilbake på høykarbo. Men jeg sliter med å aldri mer komme på 100% om du skjønner. Er blitt seigere i utholdenhet, men føler at hele livet er på 70-80%, energitoppene er borte. (snakker ikke her om puls, altså). Savner den superenergien jeg hadde innimellom før. Men den var kanskje knyttet til ekstra høyt blodsukker? For jeg gikk jo ofte i kjelleren etterpå..

Hmm. Egentlig har jeg vel gått ned en kilo siste måned jeg også. Veiedag i går, og tilbake der jeg var tidligere i uka. Altså litt stabilt på 73,2 nå, var 74,4 tidlig i januar. Det er kanskje et greit tempo? Leser jo om så mange som går ned 1/2-1 kg i uka, men hvorfor skal man egentlig det? Viktig at hodet er med!!! Har noen bukser som er blitt veldig vide i livet, og tar meg i å irritere meg over at de sitter så dårlig. Og dobbelthaken likner litt mer på kalkunskinn - tenker at det tross alt var bedre da den var fyllt og fast. Må bruke tid på å venne seg til endringene, ja....