[surfeline]

Etter debatten på Nrk i dag, så sitter jeg igjen med noen inntrykk. Det var noen bra poenger i dag - men det som Eli Rygg sa, den satt!

Skyld og skam - det er det jeg føler. Avmakten ifht. det som folk mener om meg fordi jeg er tjukk, ikke fordi jeg er den jeg er.

Jeg har kompensert med kjeften i mange år og lært meg teknikker som drar oppmerksomheten bort fra hvordan jeg ser ut - og til det jeg står for/det jeg mener.

Jeg er voksen nå, men fortsatt har jeg skamfølelse ifht. hvordan jeg ser ut. Jeg er lei meg for at folk tror at jeg bare er lat og sitter hjemme og spiser.

Sannheten er at jeg har kompensert mye med mat, f.eks. når jeg har vært veldig sliten - men det var ikke sånn det begynte. Det begynte med at jeg ble tjukkere i puberteten - og jeg tror nå at grunnen til at jeg begynte å legge på meg var fordi jeg tåler dårligere sukker/karber i alle former enn f.eks. søsteren min som er typen slank. Dessuten valgte jeg karbomat - jeg liker det best: brød - sukker - brød - pasta, nevnte jeg brød? Jeg visste ikke hvor mye skade brød gjorde med kroppen min. Brød er en av de tingene jeg IKKE rører - brød er mitt heroin. Jeg tar heller et stykke marsipankake. Det gjør mindre med kroppen min.

Nå spiser jeg kun lavkarbo - og har innført kalorikontroll i tillegg. Dette for å forsøke å komme gjennom vektplatået mitt. Foreløpig er det litt dårlig uttelling, men jeg holder ut. Jeg har også trappet opp trening. I tillegg må jeg jobbe med skammen - den følelsen jeg får hver gang det er debatt. I tillegg har jeg lyst til å bli kjent med Eli Rygg - jeg tror jeg kunne hatt nytte av det!

Give me faith - jeg trenger troen på at jeg kan greie å gå ytterligere ned i vekt. Trøsten akkurat nå er at jeg er frisk. Det er en fattig trøst - for ønsket om å bli tynn er fortsatt sterk, selv om jeg er voksen og har masse trygghet og karriere og alt mulig som man trenger for å bli hele mennesker.