[Tarato]

Opprinnelig lagt inn av suverene severina, her.

Gratulerer med nedgang, både til Albatross og Tarato

Selv snikveide jeg meg i dag og - og det var 100 g opp i fht i går....... Jeg VET at man ikke skal veie seg hver dag pga naturlige variasjoner, men jeg må innimellom for det. Særlig når det bare står stille.....

Men - jeg kjente i går at jeg er i bedre form enn på lenge, ikke noe problem å gå fort til et møte jeg skulle på. Så treningen har en hensikt, selv om vekta pt står stille.

I dag blir det fet middag, tror jeg skal lage dessert og. I morgen og søndag skikkelige treningsøkter og litt mer mat enn siste uka. Også må jeg tenke positivt - som i "ikke-gi-opp-fortsett-med-mat-og-treningsfokus-det-tar-bare-litt-tid".

Også har jeg følelsen at jeg er der du snakker om tarato: på en terskel som jeg ikke har greid å overvinne på flere år, dvs. at jeg kommer hit, men ikke lenger. Men det må da være tull!?!?

Og ja Severina;jeg har vært "der". Lenge. Veldig lenge. Det er bare ca 1,5 år på lavkarbo, men når jeg ser tilbake på de siste 2-3 tiårene med vektproblemer, så har jeg vært her mye lengre og atskillige mange ganger. Derfor utfordrer jeg heller ikke skjebnen ved å si at "nå har det endelig løsnet", for jeg tror ikke det er så enkelt. Sist jeg trodde det "løsnet" på lavkarbo gikk jeg også ned kraftig ei uke, og så stoppet det helt opp og kroppen ble så vannfylt over flere dager at jeg ikke kunne la være å ta signalet på alvor. Den tiden gikk jeg på 2-3 g kh pr dag, 70 g protein og fett. Masse fett. Og alt innenfor 1300 kcal pr dag. For meg var det ekstremvarianten av lavkarbo, og jeg ønsker meg ikke dit igjen.

Hvis det er terskel Severina, så sitter den mellom ørene.... Jeg har veldig tro på at det mentale spiller inn, altså hvordan vi tenker om oss selv, hva vi tror på osv. Og at mye foregår i underbevisstheten og at også det påvirker oss. Utfordringen er å endre faststivna tankemønstre som har vært der i snart et halvt århundre. Ikke bare enkelt. Jeg tenker ofte at ved å se for meg hvordan jeg er når jeg har nådd målet, og opptre som om jeg allerede er slik jeg ser for meg - så er det lettere å nå målet. Dette er enkel positiv psykologi, og mye lettere å snakke om enn å gjennomføre. Jeg greier ikke å se for meg at jeg er slank, så da må det bli et vekttall. Og jeg ønsker ikke (kan ikke) ha fokus på vekta, da jeg er redd det er en stressfaktor som gjør at det stopper opp igjen. Derfor er jeg råstreng med meg selv og går ikke på vekta annet enn på fredager. Så tilbake til tankegangen og et målbilde som gulrot. Jeg merker det er lettere å tenke sånn om meg selv nå, enn hva det var for noen måneder siden. Altså hjelper det å ha fokus. Rom ble ikke bygd på en dag, ei heller denne kroppen. Altså må jeg regne med at det tar tid. Og tid har jeg jo nok av, men så ønsker jeg samtidig å se resultater - helst med en gang. Da blir det viktig å gjøre som du gjør Severina: tenke positivt - som i "ikke-gi-opp-fortsett-med-mat-og-treningsfokus-det-tar-bare-litt-tid". Jeg nyter følelsen av mestring nå, mestring av trening/gåturer/nedgang osv. Den følelsen prøver jeg å lagre, slik at den kan hentes fram i dårlige tider. Jeg så jo for et par uker siden hvor lett det var å havne i negative tankemønster bare fordi vekta viste oppgang. Så derfor skal du også fortsette å ha fokus på at det tar tid, og at du ikke skal gi opp. Noter deg mestringsfølelsen, om det er at du har drukket nok vann, spist akkurat passe, vært i aktivitet, ikke gjort noe du vet du ikke burde gjøre osv. What ever liksom; alt teller den dagen da vi når målet. Og går det ikke helt som vi tenker - okey - da er det bare å vende det andre kinnet til og fortsette som før.

Og dere.... minn meg gjerne på disse ordene hvis (når?) jeg kommer dit at jeg trenger det...