Jeg er nok litt over gjennomsnittet paranoid ang det meste som kan gi forhold som ikke er helt optimale for et eventuellt foster... Vi sliter nemlig veldig med å få barn. Nå har vi vært prøvere i 3,5 år. På den tiden har jeg blitt spontant gravid 3 ganger. 2 ganger har det resultert i missed abortion i uke 15 og 8 og i mellom der hadde jeg en dødfødsel i uke 41. Nå er vi igang med ivf og har allerede et mislykket ferskforsøk bak oss og venter på fryseforsøk. Grunnen til abortene vet jeg ikke, men jeg har 3 fullgåtte svangerskap bak meg der alle resulterte i morkakesvikt og det siste fikk følge av svangerskapsdiabetes også. Det er på grunn av at det gikk som det gikk at jeg la om til kosten til ketogentfor å få kontroll på blodsukkeret og unngå diabetes og forhåpentligvis gå ned i vekt. Jeg mister rett og slett helt kontroll på blodsukkeret om jeg ikke spiser ketogent og "pøser på" med fett og proteiner. Jeg må bare gjøre "alt rett" selv slik at jeg ikke kan klandre meg selv for noe jeg kunne ha gjort anderledes.... om dere skjønner Derfor er jeg redd for å være i ketose når jeg blir gravid (ang giftstoffer osv), redd for å ikke få "nok" sukker slik at fosteret utvikler seg normalt, og redd for at JEG får for mye sukker og havner i sukkerbergogdalbanefella igjen og pådrar meg diabetes igjen.... Det skal ikke så mye til før jeg føler suget nemlig jeg har ikke gått ned et gram siden vi begynte med ivf-behandlingen. Det kan selvsagt ha med hormontilskudd å gjøre også, men jeg har jo vært litt mer moderat med kosten, nettopp fordi jeg prøver å bli gravid... Med moderat mener jeg at jeg har unnet meg kanskje et par appelsiner i løpet av en uke, litt mer nøtter enn ellers osv. Siden jeg reagerer ganske voldsomt på gluten er det utelukket å begynne med "litt" brød fx
