[FrkMarge]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

poenget mitt var ikke hvorfor man ønsker barn, men at man bør finne frem til positive ting ved et liv uten barn også. Evt med det antallet man allerede har. Så senker man kanskje presset litt også?

Joda ser poenget ditt..., men det er som Photobscura sier ikke egentlig tema i tråden

Spørsmålet mitt er vel egentlig hvordan jeg skal klare å balansere prøvingen og kostholdet på en mest mulig forsvarlig måte både overfor meg selv og et kommende foster, samtidig som jeg optimerer både sjansen for å bli gravid og klare å holde på et normalutviklet foster.
Og selv om jeg kanskje kunne klart meg med de barna jeg allerede har, er det ikke like lett for ham som ikke har egne.
Vi nærmer oss begge 40-åra med stormskritt også, så god tid har vi ikke heller - det hjelper jo ikke...