Høres ut som misunnelse ja og liten evne til å ville omstille se og faktisk innrømme at det du har gjort faktisk virker. Svar du bare at det kan vel ikke ansees som uhøfflig å spise noe som gjør deg fysisk syk? Vet det er vanskelig og du må nok svelge en del kameler gitt Har fått høre utrolig mye negativt jeg også gjennom årene jeg har holdt på med lavkarbo. Tror mange her inne kan skrive under på det. Ikke minst har jeg ofte fått høre at jeg er så utrolig vanskelig i matveien. I begynnelsen såret det men etterhvert ble jeg forbanna og svarte at jeg vil heller være såkalt sær/vanskelig i matveien og ha helsa i orden enn å måtte spise det jeg anser som søppel. Nå er jeg så (u)heldig at jeg har glutenintoleranse og laktoseintoleranse og det er faktisk greit å bruke som unnskyldning, men mange kan bare ikke fatte og begripe at jeg ikke spiser sukker og mener, nettopp som du sier, at det er unatrulig. Har prøvd å forklare at kroppen ikke trenger sukker men det preller av som vann på gåsa, min taktikk har blitt å ignorere og prøve å unngå diskusjoner om mitt kosthold så lenge det ikke er konstruktivt. Jeg ser at det kan bli litt vanskelig å få til med din svigermor (ignorere altså ), men kanskje du kan sette deg ned og prøve å forklare henne på en saklig måte hvor bra det er for deg med lavkarbo og hvor dårlig du ble av å spise de kakene. Beste er jo om du kan få med mannen til å støtte deg i dette siden det er hans mor og siden han opplevde at du ble dårlig av kakene. Vet jo av erfaring at det er vanskelig å få støtte av sønnene mot svigermor. Man sier ikke i mot morra si lissom Uansett, lykke til og fortsett med det som er best for deg. Forhåpentligvis bedrer situasjonen med svigermor seg etterhvert. Lykke til