[smgj]

Opprinnelig lagt inn av shailene, her.

Tror heller ikke det bare er psykisk. Kanskje delvis, men jeg blir faktisk fysisk sulten kort tid etter å spist slik bakst.. Ikke bare fysen på mer søtt, altså. Fysisk sulten blir jeg veldig sjeldent ellers på lavkarbo.

Tenker høyt:
Det høres jo ut som at "forventningen" om søtt fører til endringer i apetitt. Muligens har kroppene våre noen tusen års erfaring i at "søtt" = karbohydrater? En god del mennesker mener jo å få insulinreaksjon på 0-kalorisøtt.

En annen ting er jo at hvete fører til en endorfinliknende utskilling hos en del mennesker (jeg tror jeg er en av dem, for jeg LIKER virkelig hvetebakst til det unormale - og oppfatter meg nå som en tørrlagt alkoholiker som ikke tåler "bare en") og at dette kan gi en apetittstimulerende virkning. Du "burde" ikke få denne virkningen av "hvetbakst på f.eks mandelmel", men ...

Jeg tror at kropp og hjerne henger tettere sammen enn vi liker å tro. Husk at reaksjoner som kun foregår i hjernen (f.eks ubegrunnet redsel) kan gi fysiske reaksjoner fra kaldsvette helt, via kvalme og oppkast til det å tisse på seg. ("Eksamensnerver" anyone?)

Hvorfor skulle ikke det samme kunne skje rundt mat? At våre tanker/forventninger/erfaringer rundt mat også påvirker vår fysiske reaksjon til maten? (Mange som blir fysisk kvalme av å spise mat de har spydd av tidligere til stede her...?)

Dette at tanker og kropp skal være adskilt er sånn derre "vestlig humbug". /rant off.