[humptydumpty]

Søker råd hos dere flinkinger her inne, for nå er jeg så smått begynt å lure på om jeg ikke "egner" meg til å gå på lavkarbo..
La det være sagt med en gang: Jeg stortrives med kostholdet! Jeg holder meg til en glutenfri Fedon-variant (ca 30-60 karbs/dag),uten frukt, spiser masse grønnsaker og minimalt med kunstig sukker (max etpar dl Fanta Zero 1-2 ganger i uken). Vin er min utskeielse, kanskje bortimot en flaske fordelt på en hel uke. Ellers er det sjeldent at jeg ramler på karbokjøret. -Kan ikke huske sist, faktisk. Savner ingenting i matveien og føler meg vel.
Siden September 2011 har jeg tatt av 11 kg. Det er et gjennomsnitt på 400 gram pr uke,og det bør jeg jo være fornøyd med. De manglende kiloene kjennes godt når jeg går mine "power-walk"turer på 1.5 mil ca 2-3 ganger pr uke, og jeg nyter det!
Så til mine grublerier:
De tre siste månedene har jeg mistet VELDIG mye hår, så mye at hodeskallen viser igjennom håret...
Nisim sjampo/eliksir har bremset hårtapet litt men ikke stoppet det. Mao, mye cortisol dvs stresshormon i kroppen. Jeg har også lavere stemningsleie enn jeg pleier. Det er riktignok litt bedre nå enn for et par måneder siden, men er ikke helt den gla-jenta som jeg pleide å være. Og min...hmm...libido er heller ikke helt som før. Ømme bryster,- trodde det var et start-fenomen på lavkarbo??!
I det hele tatt trodde jeg at mange av disse symptomene skulle gå over, men - hallo! - 6 måneder???

Det som virkelig har fått meg til å lure, er at LDL-kolesterolet mitt har gått opp ganske mye. Legen begynte å mumle om medisinering, og det vil jeg ikke!!!

Jeg er glad for de 11 kiloene jeg har mistet,selv om jeg gjerne hadde trodd jeg skulle gå ned litt mer... (har vært bom stopp i en måned nå). Jeg har fortsatt ca.15 kilo før jeg er i nærheten av det som kalles "normalvektig".
Jeg vil så gjerne fortsette med dette kostholdet, for jeg liker det så godt. Kan til og med leve med at vekttapet går sakte, så lenge det før eller siden fortsetter...! Men hva med alle de andre greiene? Kan jeg tørre å gamble på at ikke jeg tar skade av det?
Jeg liker ikke denne tvilen som har sneket seg inn, men nå tør jeg ikke ignorere den (særlig siden det med kolesterolet...)
Nå håper jeg egentlig på svar av typen "Dette går så bra så, alt blir bra!" men er det sånn??? Har dere hørt om folk som må hoppe av lavkarbo selv om de egentlig ikke vil?

Håper på innspill fra dere,- dere er så utrolig flinke og jeg trenger virkelig litt pep-talk nå...
Skal jeg følge hjertet mitt eller hjernen min??