[timich]

Jeg er også medlem i Vektklubb, men er absolutt IKKE tilhenger av filosofien deres! Meldte meg inn for et halvt år bare, for å få litt ekstra motivasjon siden jeg kan fylle inn hva/hvor mye jeg spiser, og følge vekt- og livvidde-kurven min. Ut ifra hva slags mat jeg legger inn, regner maskinen ut hvor stor andel som er fett/proteiner/karbohydrater. Jeg leser det, og bruker mine egne kunnskaper til å vurdere hvordan jeg ligger an (dvs jeg driter oppi om jeg har spist "for mye fett" ifølge folka på Vektklubb).
Ellers syns jeg ikke det er særlig nyttig, både Drevon og Birketvedt tilhører "den gamle skolen", men man får seg jo mange gode lattere da. Som i denne artikkelen som var lagt ut i dag (jeg kopierer den inn her, håper det går bra...):


Viktige karbohydrater


Foto: Scanpix

Spiser vi for lite karbohydrater for å slanke oss, vil vi raskt gå ned i vekt de første dagene.
Det skyldes at glykogenet som er lagret i leveren og som binder mye vann, brytes ned for å holde blodsukkernivået konstant.

At du går ned i vekt skyldes altså at mengden vann i kroppen reduseres, ikke at fettet forbrennes. Du tømmer kroppscellene for væske, noe som på sikt er skadelig.

Når du begynner å spise karbohydrater igjen, går du opp i vekt fordi cellene trenger å få tilbake væsketapet. Et kosthold med lite karbohydrater er skadelig for kroppscellene, for nyrene og for blodårene i det lange løp.

De største mengdene med karbohydrater finner vi i vegetabilsk mat. Karbohydrater kan deles inn i tre grupper; de enkle, de sammensatte og fiber. De enkle karbohydratene finnes i sukker, honning og sirup, men også i melk, frukt og i visse grønnsaker.

De sammensatte karbohydratene som også kalles stivelse, finnes blant annet i mel, brød, gryn,
poteter og ris, i pasta, tørkede belgfrukter, grønnsaker og rotfrukter.

Fiber kalles de plantedelene som ikke kan brytes ned og som tas opp i tykktarmen. Fibrene er
plantenes skjelett, og finnes grove melsorter. Fiber finnes også i kornprodukter der man ikke har fjernet skallet, for eksempel havregryn og naturris, samt i tørkede erter og bønner, grønnsaker, rotfrukter og frukt.

Kroppen bruker karbohydratene til brennstoff. Dette skjer ved at karbohydratene vi spiser blir
brutt ned til sukker i mage-tarm-systemet for deretter å bli sugd opp i blodet.

Dersom vi får et overskudd av karbohydrater i kroppen, vil disse bli lagret i muskler og lever som glykogen for å bli brukt til brennstoff utenom måltidene.

Mange tror at dette brennstoffet kun blir brukt når vi trimmer og bruker musklene ellers, men det er ikke riktig. Både hjernen, lungene og andre organer må ha brensel for å fungere. Kroppen trenger også brennstoff til mange kjemiske reaksjoner.

En annen viktig oppgave karbohydratene har, er å tilføre kroppen vitaminer og mineraler.
Karbohydratene er i tillegg bra for tarmene, de stabiliserer blodsukkeret og har en positiv effekt på blodfettet.

Karbohydratene er nødvendig for å holde blodsukkernivået innenfor normale grenser. Hvis du
spiser mindre enn minimumsbehovet, som er 50 til 100 gram per dag, omgjøres protein og fett til sukker eller energi som kan utnyttes på samme måte som
sukkeret.

Hvis store mengder fett og proteiner brytes ned, dannes sure avfallsprodukter som utsondres via urin og lunger. Hvis du spiser for lite eller feil type karbohydrater, kan du få problemer med forstoppelse. Dessuten spiser du kanskje til gjengjeld mer fett og protein som påvirker kroppen negativt.

Det vi i denne sammenhengen ikke tenker over er at for mye fett påskynder blant annet forkalkningen av årene, mens for mye protein overbelaster nyrene.


Av Grethe Støa Birketvedt