[<insert_scary_name_here>]

Opprinnelig lagt inn av Kanutten, her.

Omtrent samtidig fikk jeg vite at ei jeg kjenner mistet begge barna sine i en bilulykke. Hun fikk aldri tilbud om sorgbearbeiding, ikke hjelp på noe vis, hun var alene.

Jeg har tenkt mye på de andre som opplevde kriser av noe slag på samme tid, som må ha opplevd at deres sorger og kriser nærmest er usynlig, og som kanskje opplever det som urettferdig at andre får så mye hjelp og fokus, mens de står alene. Tragisk. Der har samfunnet og kriseberedskapen mye å forbedre!