[Yrla]

Opprinnelig lagt inn av BenteR, her.

Jeg har prøvd og slutte flere ganger og gitt opp like mange ganger, fordi jeg etter to-tre uker gråter bare noen ser på meg og er så hissig at ikke en gang bikkja vil være i nærheten av meg
Nå har jeg trøbbel med stoffskiftet, og siden kroppen vår oppfatter nikotin som hormonet FT3, kan dette være medvirkende, eller så er jeg bare pinglete.....

Å, poor you. Kjipt at det tar så lang tid å "bli røykfri". Det er kjipt å være blandt folk når man trenger å grine. Det er som om man er "der ute" og kan kjenne andres blikk på seg. Det er inget skille mellom ens indre og ytre. Slitsomt. Jeg griner på gata da jeg, jeg, altså. Orker ikke holde en maske i lang tid av gangen.