[Glorfinia]

Opprinnelig lagt inn av StineH, her.

Det som plager meg mest, er ikke det faktum at jeg veier nesten 140 kg.
Det som plager meg mest, er det at på dette tidspunktet i fjor (da jeg ble gravid) hadde jeg slanket meg 30 kg og veide ikke "mer" enn 114 kg. Og jeg føler veien tilbake dit er uendelig lang. Og det er jo ikke halveis engang!

Men dette skal jeg klare, jeg har jo allverdens med tid. Som sagt, målet i år er -40 kg, og klarer jeg -30 og havner rundt 114 igjen før 2012 er over - Så skal jeg være meget fornøyd med det også!

Man kommer langt med pågangsmot, og det har du masse av! Så lenge du står på og gjør jobben, så tror jeg du klarer dette kjempebra. Selvom veien føles uendelig lang, blir den hele tiden litt kortere. Kanskje det hjelper å sette seg mindre delmål?

Opprinnelig lagt inn av milena, her.

Tusen takk! Og jeg forstår hva du mener. Jeg var nede i nesten 80kg som ikke er langt unna målvekta, og så gikk jeg opp igjenn. Jeg har måttet innse at jeg trenger mye hjelp til å finne ut hvorfor jeg vil meg selv den plagen og har nå hjelp på veien i form av terapeut. Det er det eneste som gir meg troen at denne gangen er anderledes enn alle de andre gangene jeg har gått ned mange kilo.

Jeg går i terapi jeg også, men av andre grunner. Vi snakker allikevel endel om kropp og vekt og slikt, og jeg har tro på at det kommer til å gjøre denne reisen annerledes enn tidligere. Jeg har gått ned før, masse, og så gått opp igjen. Typisk jojo i grunn. Det er noe i meg selv som stopper meg fra å være fornøyd, jeg er fryktelig selvdestruktiv, og ved å finne ut av hvorfor, har jeg kommet langt. Så heia hjelp fra sidelinjen i form av terapi!