[Karin]

Hurra!


"Så nådde vi bunnen, igjen går det oppad,
Igjen går det fremad mot lys og mot sol.
I tåkegrå dager og regntunge netter
Skred mørket imot sin ytterste pol.

Og har vi enn knugende trengsler tilbake,
Isnen fra stormenes rungende røst,
Frysende dager da alt er et øde,
Så føler vi dog som en lidende trøst:

At dagene lenges, at rommet får farge,
At alt som nu sover i skogenes skjød
Kun venter på timen da fritt det skal spire
Og blusse med livets og skjønnhetens glød!"


Jeg husker ikke hvem som har skrevet dette diktet, men det ble gjort populært og kjent gjennom en sang av Nord-Norsk Visegruppe helt på slutten av 1970-tallet. Jeg tror jeg husket det riktig, men det kan selvsagt være feil enkelte steder. Det er i alle fall et dikt jeg synes sier veldig mye på denne årstiden.

God solsnu-dag, alle!