[ketoseprinsen]

Opprinnelig lagt inn av smgj, her.

Tro meg - når det gjelder korn har jeg presis samme oppfatning. Er du interessert i temaet anbefaler jeg boka og bloggen "Wheat belly" sterkt.
Min personlige mening er at ikke alle karbohydrater kan skjæres over en kam og at vi - etter det jeg kan forstå - er minst utrustet til å takle høy GI, sterkt insulindrivende karbohydrater.

Når det er sagt er det også individuelle forskjeller. Vi er genetisk ulike utrustet og vi har gjennom miljø (epigenetikk) og sykdom i tillegg utviklet oss forskjellig. For noen av oss fører det til at man er veldig var overfor alle typer karbohydrater (f.eks diabetikere, prediabetes og om man plages med kraftige blodsukkersvingninger), andre tåler mer. Jeg tror at fysisk aktivitet både beskytter mot karbohydratenes mulige skadevirkninger og at enkelte personer kanskje også trenger karbohydrater for å yte mest... men jeg tror ikke noen trenger mel eller sukker (raffinert sukker/fruktose) og at dette kanskje er noe av det som potensielt er veldig skadelig. Vi kan faktisk overleve (men ikke nødvendigvis ha det best?) helt uten karbohydrater fra kosten.

Husk... en person sin blodbane inneholder ca 1ts sukker. Alt vi inntar som forrykker denne balansen (en neve vingummi anyone?) må behandles av kroppen for å unngå krise. Jo mer hurtigvirkende sukker og jo større mengder, jo større belastning.

Sorry for utredningen- brenner litt for dette...

Er helt enig i hva du sier. For meg så er det så enkelt at jeg har blitt ufrivillig treningsnarkoman fordi jeg er panisk og fanatisk når det gjelder min frykt for å gå opp i vekt igjen, og jeg er rett og slett redd for å eksperimentere med kosten for mye. Derfor spør jeg kanskje mer enn nødvendig noen ganger