[psychgeek]

Opprinnelig lagt inn av Nordmørsloppa, her.

ja, kjenner meg igjen i dette.
Når folk spør meg om jeg ikke bare kan ta en liiiiiten bit av noe godsaker, så forklarer jeg at jeg helst vil holde meg hard. Nettop fordi at slike småutskeielser fører meg tilbake til søtsug helvette. Og jeg kjenner meg selv..jeg har liten viljestyrke når det kommer til å motstå sug etter karbomat
Og hvorfor skulle jeg villet påføre meg selv noe slikt?

Av og til drar jeg paraleller til folk med avhengigheter...jeg følte meg som en narkoman. Og slik sett så kan jeg også tenke meg hva en rusavhengig person må føle seg om han får bare litt av favoritt rusmiddelet sitt innimellom...det må føre til en indre kamp uten like...
akkurat på samme måte som at jeg kuttet tvert , når jeg sluttet å røyke...jeg hadde nok ikke holdt meg lenge unna røyken om jeg skulle røyket innimellom, eller trappet ned

Skjønner dere hva jeg tenker?

Kjenner meg igjen i analogien. Jeg vet at mitt forhold til sukker var rett og slett usunt og unaturlig. Jeg husker jeg satt på jobben et par uker før jeg begynte på LC, og klarte ikke å konsentrere meg om samtalen fordi jeg visste det var en konfekteske på andre siden av gangen. Husker jeg følte nesten ikke at jeg hadde "fri vilje" i forhold til å gå hele veien bort for å ta en sjokoladebit.