[Mear]

Jesus. Gøy å få masse svar, ikke fullt så gøy å få så masse småkrangling. Kanskje vi bare setter strek for temaet betakaroten/underærnert/bitching/"du sa ditt da"?


____________________________________________ <- strek



SÅH. Godt å høre at jeg ikke er den eneste som blir litt rar i hodet av dette. Det jeg reagerer mest på er at jeg mister så til de grader hemningene i forhold til søtsaker når det først er tilgjengelig, og så blir det lavkarbo -> godis -> skyldfølelse -> godis -> (kanskje lavkarbo om jeg er heldig). Har hatt et relativt tungt år med særlig lite mestringsfølelse det siste halvåret, og det har nok sikkert litt å si for viljestyrken og trøstespising. Men jeg merket jo også at når det gikk bra med lavkarboen så hadde jeg heller ikke noe behov for godis.

Så da lurer jeg: Er det noen av dere som faktisk klarer den fine balansen? Spise lavkarbo i hverdagen og skeie ut littegranne innimellom, uten å gå helt bananas? Eller er det alt eller ingenting? Da velger jeg helt klart lavkarbo, for det er da jeg har det bra, men jeg hadde håpet å kunne komme dit at jeg IKKE måtte takke nei til kake i alle sosiale sammenkomster, eller ha med eget.