[milena]

Jeg må si meg enig med både Photo og Bente. Hos meg har det psykiske alltid vært et større problem enn det fysiske. Jeg har gått ned både 20 og 30 kg før men gått opp igjenn det pluss litt til ikke lenge etterpå.

Det som gjør at jeg håper og tror og ber at denne gangen er anderledes er at jeg gjør alt jeg kan med det psykiske. Jeg håper at jeg utvikler verktøy til å behandle vonde følelser istedenfor å drukne de i mat (som oftest ikke god mat og ikke mat jeg liker spesielt godt). Jeg har begynt å grine, som jeg ikke gjorde før. Jeg har latt meg selv være sint på andre enn meg selv osv. Og det viktigste av alt, jeg kjemper mot skyldfølelsen med alt jeg har.

Jeg kan jo ikke vite, men jeg håper inderlig at denne gangen er anderledes enn de gangene før, for nå vet jeg ikke om jeg har mer krefter igjen til å gå gjennom hele prosessen omigjen. Jeg vet jo at jeg har langt igjen å hå, men for meg er det tyngste å komme i gang og så selvfølgelig å vedlikeholde. Nå tror jeg at jeg har og holder på å utvikle de mekanismene og støtten jeg trenger for å klare det denne gangen.