[shailene]

Det jeg tenker ellers, uten at jeg egentlig vet om det er den beste tankegangen eller ikke.. Jeg er ikke overvektig, og ikke har jeg diabetes eller andre sykdommer som gjør at jeg er avhengig av å spise lavkarbo hver dag resten av livet, så for meg er det faktisk ikke noe stort problem å spise høykarbo og drittmat nå og da eller i perioder (for jeg klarer jo alltid å dra meg inn igjen før det går så alt for galt). Og jeg vil ikke blåse det opp inni hodet mitt til noe større problem enn det egentlig er, legge for mye følelser i maten jeg spiser, etc. Hverken mestringsfølelse når jeg er "flink", eller skyldfølelse osv. når jeg "sprekker" og ikke er fullt så flink. Tankerekka som sier du har sprukket og mistet kontrollen hvis du har spist noe "ulovlig", har ødelagt alt, har feilet, er svak, osv. tror jeg ikke det kommer noe konstruktivt ut av uansett. Mental selvskading er aldri bra.

Jeg har ihvertfall bestemt meg for å stå for de valgene jeg tar i forhold til mat, og skal takle konsekvensene av dem på både godt og vondt, uten å komme med unnskyldninger for meg selv. Alt jeg putter i munnen er et valg, og alt har en konsekvens. Jeg kan velge å drite i konsekvensene av å spise drittmat nå og da, uten at det betyr at jeg har "sprukket" (som jeg hater det uttrykket..) og mistet kontrollen, eller har noe å skamme meg over. Legger jeg på meg ett par kilo fordi jeg har gitt faen og levd på drittmat i 2 uker.. Javel, da valgte jeg det og får leve med konsekvensene uten å klage og syte over hvor dum og svak og mislykket jeg er, men heller skjerpe meg og vurdere å ta et annet valg neste gang jeg har mest lyst til å gi faen.