[BitTorres]

Dette leste jeg i en annen tråd i går:

Det er håpløst å bruke energibalanselikningen til å regne ut hvor mye man kommer til å gå ned i vekt ved å spise så og så mye og/eller trene så og så mye, fordi dette tar utgangspunkt i feiltolkningen over.

Det skjer hele tiden tilpasninger i kroppen, og når det skjer en endring i enten inntak eller forbruk, så skjer det en kompensasjon på den andre siden. Om du spiser mindre, så forbrenner du også mindre. Dette skyldes blant annet at ca 10% av energien i det du spiser går med til å fordøye maten, så denne delen av forbruket reduseres. I tillegg ser man som oftest en reduksjon i det totale aktivitetsnivået (ikke nødvendigvis mindre trening, men mindre energi forbrukt ved aktivitet totalt sett.

Vegard skrev dette, og jeg må innrømme at jeg må ha en oppklaring på det. Om man spiser mindre, så forbrenner man mindre (fullt forståelig). Energien daler, kroppen behøver ikke jobbe så mye med å behandle maten - ok. Men man må like fullt ligge i et kcal underskudd for å gå ned - og da MÅ man jo spise mindre enn før, om man ikke går ned i vekt. Sånn som jeg har skjønt det, uansett diett, så er den raskeste måten å gå ned i vekt, å øke oksygenopptaket ( vil medføre en større evne til å forbrenne kcal) og å redusere kcal inntak. Tar jeg feil?

Håper på en oppklaring - i og med at det er denne metoden jeg bruker i jobben min. Altså en justering av protein, fett og karbo, økning av oksygenopptak, og dette medfører stort sett alltid en forventet reduksjon av fettvev.