[Marella77]

Opprinnelig lagt inn av BPN, her.

Hei. Jeg er en ung jente på rundt 103 kg. Jeg har vært overvektig så lenge jeg kan huske, jeg tror jeg begynte å legge på meg i 7-8 års alderen og vekten har sakte med sikkert steget.

Jeg gikk tidligere på lavkarbo, jeg var super motivert og gikk ned 15 kg på 3 mnd. Jeg hadde en utskeielse som varte i en uke og etter det ble det bare mer og mer utskeielser. Jeg har vært av og på lavkarbo i 1 år uten vektnedgang siden jeg sprekker hele tiden! Jeg klarer ikke å holde meg til dietten i mer enn 1 uke før jeg kommer opp med alle mulige unskyldninger.

Jeg forstår ikke hvordan jeg kan gjøre dette mot meg selv. Jeg hater hvordan jeg ser ut, i sosiale sammenhenger tenker jeg på vekten min konstant. Jeg tror det skjeldent går mer enn noen minutter uten at jeg tenker på overvekten min. "Ser jeg tjukk ut fra denne vinkelen?", "Kanskje jeg skal dra ned genseren min for å se slankere ut" osv osv.

Det er forferdelig slitsomt, noe som har gjort at jeg ikke går ut med mindre jeg må på jobb. Overvekten min er grunnen til at jeg ikke vil gå ut med venner lenger. Det er også dette med helsen, jeg er redd jeg kommer til å dø i ung alder hvis jeg ikke gjør noe med dette.

Jeg har ikke hatt et helt enkelt liv, men ikke så forferdelig heller - er ganske sikker på at jeg trøstespiser. Mens jeg spiser junkfood forsvinner alle problemer men når alt er spist opp så angrer jeg noe enormt og føler meg enda verre enn hva jeg gjorde i utgangspungtet.

Jeg er sikker på at jeg klarer å gå ned i vekt hvis jeg bare kunne fått litt hjelp på en eller annen måte, men jeg aner ikke hvor jeg kan få hjelp. Jeg har tidligere vært hos legen pga depresjon, og fikk da henvendelse til psykolog, det har jeg fått to ganger - dette er vel snart 2 år siden og jeg har ENDA ikke fått noen time hos psykolog, har purret på dem flere ganger.

Er det noen her som kan gi meg noen råd? Hvor jeg evt kan søke hjelp? Jeg tror jeg må finne ut av hvorfor jeg overspiser og trøstespiser før jeg kan gjøre noe med det og lykkes.

Hei!

Jeg vil først å fremst si så flott at du deler dine tanker. Du er ikke alene om å føle det sånn. Jeg tipper det er mange som kjenner seg igjen. Du sier du er 103 kg. Hvor høy er du? Hva er din bmi? Dersom du har bmi over 35 og i tillegg har andre fysiske problemer, kan du søke om et 3 mnd opphold på NIMI Ringerike, et sted du kan bo og få hjelp til trening og det å endre kosthold. Min mann var der og gikk ned 25 kg på 3 mnd. Han har nå etter 2 år kun gått opp 4 kg igjen. Dette er noe legen din må henvise deg til. Dersom din bmi er på over 40, har du stor sjanse for å komme inn.

se link her: NIMI- Hjelp 24.

Ellers så vil jeg bare si at jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Jeg veide 117,7 kg, og i dag er jeg nede i 87. Jeg sa til meg selv: Kost meg har jeg gjort nok! Jeg har spist nok. Jeg har smakt det meste. Jeg har det ikke bra. Jeg vil ned i vekt. Jeg tåler ikke sukker og all type mat, dvs karbo. Jeg vil si til meg selv at jeg er som en alkoholikker, jeg kan ikke spise litt, jeg må kutte helt.

Så dette gjorde jeg fra og med i Oktober. Jeg har nå noen sprekker, men da kun en eller to dager. ALDRI mer, for da er jeg tilbake igjen.

Jeg sa også til meg selv: Jeg kan velge å synes synd på meg selv, og derfor trøstespise. ELLER jeg kan velge å tenke: Jeg skal bli det beste jeg kan av det jeg har. Jeg skal bli så sinnsykt mye bedre enn dette! Dette klarer jeg!


Og i tillegg til å psyke meg opp på dette, bruker jeg myyye tid på disse lavkarbo sidene. Leser masse og deler noe. Spør om alt jeg lurer på. Slik klarer jeg å holde meg på den smale sti.

Jeg vet ikke om dette hjelper deg noe, men jeg ønsker deg masse lykke til!!!