[milena]

Det du skriver er nesten ord for ord det jeg ofte har følt. Jeg har gått ned utallige kilo tidligere og så bare gått opp igjen det jeg gikk ned pluss minst 5kg. Det som gjør at jeg føler at denne gangen er anderledes er at jeg faktisk jobber nesten like mye (hvis ikke mer) med hodet som jeg gjør med kroppen. Jeg er heldig og har kommet i gang med en utrolig god terapiprosess som hjelper meg utrolig mye på veien og som jeg føler kommer til å hjelpe meg når jeg kommer i fasen hvor jeg føler meg dårlig (for jeg vet at det kommer). Mitt forslag er at du snakker med legen og finner ut av måter å fremskynde psykolog på (hvis du føler at det kan hjelpe deg). Av og til skal det litt masing og ringing rundt til.

På den andre siden så vet jeg hvor vanskelig det er å ta tak i det som ligger under over- og trøstespisingen. Når jeg merker hvor bra jeg føler meg nå (følelsesmessig) så tenker jeg bare: "Hvorfor har jeg ikke gjort dette før?" Men så minner jeg meg på at det ikke kan tvinges fram og at det må være en prosess. Men bare det at jeg klarer å være sammen med venner uten å tenke på om jeg har en valk som stikker ut her eller der og om armene mine flapser litt er verdt det slitet terapi faktisk er. At jeg har kunnet nyte denne herlige helgen og bli kjent med nye mennesker uten å være redd for hva de synes om meg er bare helt utrolig!

Håper noe av det jeg skriver resonerer og så holder jeg fingrene krysset for deg!