Refleksjon rundt mat ...
Jeg må smile... Her en dag bestilte jeg meg en salat på en café. Jeg glemte å bestille uten mais, og jeg plukket da ut en etter en for å ikke få de i munnen. (Jeg prøver å spise ketogent.) Jeg spiser til vanlig ganske så strigt, og kutter ut de aller fleste karbohydratene. Ja, akkurat som de fleste her inne sikkert gjør. Selv når jeg er borte, lar jeg være å spise maten som blir servert om det skulle være høykarbo mat.
MEN... Når jeg skeier ut, og skal kose meg skikkelig, da har jeg ingen begrensninger. Da spiser jeg til jeg blir uvel! Jeg har skeiet ut ca en kveld i uken i ca 1 1/2 mnd nå, og av og til to dager på rad. Jeg kjøper da masse sjokolade, potetgull, pizza og loff. I dag slengte jeg på litt is i tillegg. Det er uttrolig så mye junk jeg kan få i meg da!
MEN FOR ALL DEL, JEG MÅ IKKE SPISE NOEN MAIS!!
...
MEN så tenker jeg: Er det slik tynne folk spiser? Skikkelig strengt til hverdags, 100 % konsekvent, for så skeie skikkelig ut på lørdag? Eller spiser de bare et par biter sjokolade da?
ER dette "normalt"? Noen som kjenner seg igjen?
Ps, må si at før jeg begynte på dette, spiste jeg veldig ofte slik. Fråtset til tider i sjokolade, pasta og loff. Var skikkelig usunn, og ble derfor også overvektig. Hadde perioder jeg prøvde å spise sunt, men varte ikke lenge. Nå er jeg litt redd for å falle tilbake, men samtidlig så føler jeg meg ganske trygg på at jeg ikke tillater meg selv å skeie ut flere dager på rad. Jeg vil alltid tilbake til vekten min før jeg skeier ut igjen om du skjønner... Jeg vil ikke godta å gå opp, ja utenom vannvekten da...
|