[thessis]

Jeg bor også med en som ikke spiser lavkarbo, men han respekterer det og synes det er helt greit. Den første tiden var det vanskelig, men det som ble løsningen for oss, med tanke på "fristelser", var at han ikke gjorde noe stort ut av det at han satt i sofaen sammen med meg og putta i seg søtsaker og andre forbudte ting. Vi ble enige om at han aldri skulle tilby meg noe, uansett! Spurte jeg om å få skulle han nekte. I tillegg ble vi enige om at han måtte være flink med å legge snopet tilbake i skapet, der jeg ikke kunne se det, slik at det ikke ble liggende på borde og jeg ble sittende å pine meg selv og bli fristet. Etter hvert gikk jo søtsuget mitt over, og nå ca 1 år etter, så kan han bare sitte der og bøtte innpå sjokkoladen sin, det gjør meg ingen ting!