[synsegulla]

Opprinnelig lagt inn av bittersweet, her.

Ja, vi lever delt! :-)
Han spiser høykarbo og jeg lavkarbo. Det vil si at han spiser min lavkarbo-middag og fyller på med karbohydrater til dessert.
Heldigvis er han ikke så glad i potetgull, som er min store last. Jeg tror nok at selv etter 17 mnd på lavkarbo, så ville jeg gått på veggen dersom han koste seg med potetgull i samme rom som meg.
Dessverre har jeg innsett at det er min jobb å styre unna fristelsene og jeg kan ikke la det være hans ansvar at jeg holder meg i skinnet. Det er ikke alltid like lett å takke nei til dessert på samlinger (er aktiv i en organisasjon og det er mye 3-rettersmiddager der!) og nybakt brød til frokost. Men det går! Jeg vet at det ikke er verdt det, for jeg blir alltid like skuffet over hvor lite godt karbohydratrik mat smaker, når jeg skeier ut - bortsett fra potetgull, det kunne jeg virkelig levd på! Det er en grunn til at jeg endte opp på 104kg på mitt største. Det er ikke verdt verken potetgull eller kirsebæryoghurter, altså!
Motivasjonen min er "WOW! Jeg kan bruke str 38 i klær og de sitter bra!"

38? WOW, sier jeg også. DET må være fantastisk