|
Sv: Har mistet pappaen min...
Kondolerer. Jeg mistet også faren min for noen år siden. Da etter kreftdiagnose.
Savnet og sorgen er fryktelig i begynnelsen, men etter hvert vil de gode minnene overskygge mye av sårheten. Det er som når et sår blir til et arr. Det er der, men det gjør ikke så vondt, lenger.
Men det kan ta lang tid og jeg tror det er viktig å la seg selv få lov til å sørge. Ikke forvent at dette er noe som "går over" raskt. Mange sier at det blir lettere - og spesielt etter et år, når man har kommet gjennom alle tradisjoner og merkedager man hadde med avdøde og har fått begynt på nye tradisjoner. Sånn var det for meg iallfall.
Samtidig så var det for meg viktig å erkjenne at sorgen også er en form for anerkjennelse av den som gikk bort... Var man ikke glad i personen ville man ikke ha sørget heller?
*klem*
__________________
Fant (og mistet igjen) matchvekta under candida- og eliminasjonsdiett ifm. stoffskiftesykdom. Forsøker nå å finne den igjen med inspirasjon fra Primal Blueprint
|