[aktivjente]

Huff det er trist å miste noen som er så nær og kjær (min pappa døde brått for to år siden). Vi sørger vel alle veldig forskjellig; noen sykemelder seg i et par uker, andre i flere måneder. Ei nær venninne holdt på å gå dunken selv da moren hennes døde, for hun grov seg så veldig langt ned i sorgen: satte seg i morens klesskap og gråt hver dag...

Har ingen "oppskrift", men kanskje et godt råd; fyll tida med noe annet, noe lystbetont. Da slipper du å gå rundt og bære sorgen absolutt hele tiden!! Tror det er sunt å tillate seg selv å slappe av fra sorgen, ellers drukner man liksom i selvmedlidenhet. Faren din glemmer du ikke uansett, og innimellom kommer sorgen bølgende på igjen (lurer på om ikke det kommer til å vare resten av livet), men du takler det når du også får ha et vanlig liv.

Buddhistene sier det slik; tillat deg selv å sørge i to minutter, så må du videre . Min erfaring tilsier at de der to-minuttene kommer når du minst aner det, og når det passer som sårligst. Det er to år siden min pappa døde, men jeg kan plutselig bli kjempetrist når jeg står i butikkø, sitter på bussen osv.. man skal gjennom så mange ting som minner om den personene man har mistet, og da kommer sorgen. Du får bare tillate deg selv å sørge - men ikke la det ta overhand.

Masse lykke til i tida framover!!