[shailene]

Ja, når man går fra å være undervektig til normalvektig vil man legge på seg noe muskelmasse, men ikke på langt nær så mye som hvis man hadde trent samtidig (ikke at jeg mener alvorlig syke anorektikere bør trene!). Når man legger på seg over kort tid (f.eks. tvangsinnleggelse, intensivbehandlig, jojoslanking..) legger man også på seg mer fett i forhold til muskler, enn hvis dette skjedde over tid. Men det vil jo generelt være viktigere for noen som er undervektig å ha litt overskuddsfett på kroppen - det er jo mangel på dette fettet (i tillegg til underernæring) som gjør at kroppen bryter ned musklene for å få energi.

Del av problemet er vel at man bør ha en viss "masse" (både kroppsfett og muskler) før man trener noe særlig, kroppen må ha et overskudd. Muskler brytes ned under trening, og fett er viktig reserveenergi. Anorektikere og bulimikere kan plutselig dø av hjertestans, av relativt små belastninger.. Ofte er det vel pga. andre ting enn at de direkte "sulter ihjel", men uansett.. Både kropp og sinn må tåle belastningen. Som regel forbinder man vel (spes. de med spiseforstyrrelser) trening med å slanke seg, forbrenne kaloriene man har spist, få bedre kropp, etc.. Å få fokuset (sånn innerst inne) over på at trening er noe man gjør fordi det er bra for kroppen, ikke for å bli tynnest mulig, tar nok tid, vil jeg gjette.. Og det er nok ikke det som er viktigst i en rehabiliteringsprosess hvor det er snakk om liv eller død. Regner iallefall det er derfor anorektikere o.l. ikke får trene under behandling, det er alt for lett at det blir mer negativt enn positivt, både fysisk og psykisk. Men regner med det må være "greit" å få satt opp noe slags treningsplan etterhvert, en stund etter intensivoppholdet, når lege og psykolog har vurdert at det er forsvarlig - kanskje under oppsyn av disse også..