Fikk et interessant spørsmål fra Chamomilla angående dette med oppkarbing før/under konkurranse. Jeg har svart etter hva jeg nå har prøvd ut og har lest i bøker. Kilder jeg har brukt er Ken Hallsteinsen, Bjørn Ferry, Livestrong og Cyclical Ketogenic Diet i tillegg til min egen erfaring nå i vår, sommerperioden med sykkelkonkurranser.

Svaret er gjengitt nedenfor:

Opprinnelig lagt inn av Chamomilla, her.

Grattis med vel gjennomført ritt! Interessant å lese om dine erfaringer i forhold til oppkarbing til konkurranser og lavkarbo ellers. Lurer på hvordan en alpinist som skal yte maks i under to minutter skulle forholdt seg i forhold til oppkarbing. Om man blir treg av lavkarbo, bør man kanskje fylle opp glykogenlagre for å yte maks? Bare lurer siden temaet var oppkarbing og konkurranser og jeg selv drev med nevnte idrett i min ungdom (på høykarbo, magert, lite protein unntatt til middag, etc etc..). Hadde vært interessant å lest dine betraktninger i forhold til høy ytelse på pluss minus ett minutt...

Lavkarbo tiramisu!!! Det har vært en av min og mannens favorittdesserter - før jeg begynte med lavkarbo. Må testes når jeg ikke kjører mest mulig melkeproduktfritt..

Hmm, alpint er vel en idrett som krever en sterk kjernemuskulatur samt "eksplosiv" styrke for å kompensere for slagene underveis. Bare dette i seg selv taler vel veldig imot lavkarbo.....

Idretter med store krav til eksplosiv muskelstyrke over korte tidsrom (1-2 minutter) tilsier vel glykogen som primært brennstoff. Har liten tro på at sprintere og kortdistanseløpere vil yte spesielt godt på et rent lavkarbokosthold :-)

Blir man treg av lavkarbo?
Man blir ikke nødvendigvis treg av lavkarbo, man blir bare utholdende over tid. Dvs du kan holde jevnt høyt tempo over en mye lengre distanse/tid uten påfyll av næring fordi kroppen forbrenner fett på en mer effektiv måte enn om du ikke er fettadaptert.
Utøvere som ikke spiser lavkarbo vil også kunne yte like bra over like lang tid, men de er mer sårbare ift det å ikke få næring underveis. Men husk nåpå at topptrente idrettsutøvere generelt sett klarer utnytte fett som forbrenningskilde på en nesten like bra måte som "oss vanlige dødelige på lavkarbo".....mange som ikke tenker over akkurat det. Thomas Alsgaard spiste idrettskosthold med korn, brød, pasta, ris osv, men hadde primært fett som kilde til energifrigjøring under lange løp som Vasaloppet, maratonski osv. Uten dette hadde det ikke vært mulig å yte så høyt over så lang tid.

Flybensin og afterburner
Ulempen med lavkarbo, slik jeg ser det, og fler med meg, er at du ikke klarer spurte/sprinte/rykke underveis. Det krever nemlig eksplosivt brennstoff, og fett er ikke slikt, da må man ha sukker. Enkelt og greit, sukker er afterburner på jagerflyet, fett er flydiesel, billedlig fortalt.

Så når du ser jagerflyet foreta akselerasjon er det "sukkeret" (afterburneren) som virker, mens under vanlig flyging er det bare flybensinen. Og et jagerfly kan jo fly temmelig raskt over lang tid uten å koble inn afterburneren, ikke sant? Ulempen med å bruke afterburneren er at den er kortvarig og forbruker MYE energi på en gang. Skal man bruke den ofte, ja da må man ha påfyll underveis....

Personlig konklusjon
Slik er det også i idrett med store krav til eksplosivitet underveis. Men i alpint, tja, der er det vel enkelt. Du må ha muskelstyrke som er råeksplosiv og du må ha næring som gir deg absolutt maksimal eksplosivitet i nøyaktig 1 minutt. Ser derfor null effekt i å gå på lavkarbo for alpinister på konkurransenivå, snarere tvert imot. Oppkarbing både før, under vil derfor, etter min mening, være det som gir deg optimal ytelse i 1 minutt.