[elian]

Jeg prøver å være bevist på å KUN gi ungene godterier på lørdag. Men er det selskap eller besøk hjemme blir det jo innimellom is og kaker også. Men jeg er bevist på det, og prøver å holde meg til lørdag, og bare LITT hvis en bursdag er på en ukedag...

Men jeg skal nok innrømme at jeg ikke er noe særlig flink når det gjelder "vanlig" mat...

Ungene spiser lyst brød (IKKE loff!!! Men vanlig kneip). De får ikke så ofte pålegg som syltetøy og sjokolade, men det hender. Til middag spiser de helst 80% pasta, ris og potet og bare "bittelittegrann" kjøtt og grønnsaker. Noen ganger skal de bare ha ris m/ kethup!! Og jeg skal innrømme det: JEG GIR DEM DET!!

Tenker liksom; "Det er bedre enn ingenting..."

Nå skal jeg fortelle litt om HVORDAN mine barn er, så kanskje noen av dere kan fortelle meg om matinntaket dems har noe med væremåten å gjøre...

Gutt snart 7 år:

Jeg må som regel dra han ut av senga 45min før skolen begynner. Han er sur og grinete i minst 20minutter, orker ikke frokost. Så det første måltidet blir på skolen kl.11.00. Da er det 2 brødskiver med ett eller annet pålegg og en liten kartong melk. Han kommer hjem fra skolen, og er veldig sulten. Da blir det innimellom Honningkorn eller Cornflakes, men som regel brødskiver!! Han er helt i 100 resten av dagen og har nesten ikke tid til å sitte rolig ved middagsbordet! Han "hopper og rister" hele dagen, klarer ikke å se på oss når vi snakker til han, herjer noe fryktelig med søskene sine, han svarer oss på de værste måter når vi tar han for noe han har gjort galt. Han er ALDRI førnøyd med noen ting! Vi har prøvd å gi han masse ekstra oppmerksomhet, tatt med oss BARE HAN på kino, bading, Tusenfryd osv. Men han er og blir SUR! Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med han! I starten på 1.klasse pratet jeg litt med frøken om dette. Hun sa han burde få et år "til å vokse det av seg". Nå har det gått 1 år og han blir bare værre... I og med at han er så hyperaktiv har jeg vært inne på tanken "ADHD", men har slått det fra meg fordi han er så flink på skolen!? Han var en av de første til å lære å lese og skrive, og gjør alle lekser med glans. Selv om han virker veldig ukonsentrert, på den måten at han alltid ser i gulvet eller taket når noen prater til han, står å tvinner tomler, er veldig rastløs og bare venter på at snakket skal bli ferdig så han kan springe vekk, så får han med seg alt, han lærer fort, og er egentlig en smart gutt!
Men nå i sommer har det gått ALT for langt! Jeg tar meg selv i å tenke at jeg skulle ønske jeg ikke hadde han! Jeg VET det høres fryktelig ut, men jeg orker snart ikke mer!! Han tar fullstendig knekken på meg! Jeg gjør ikke annet enn å kjefte på han hele dagen og trøste de andre når han har vært slem. Og han ER slem! Jeg har observert han FLERE ganger, når han tror jeg ikke ser han! Han slår, klyper, kaster ting, stenger de inne i skap eller på et mørkt bad/wc, klemmer de kjempehardt rundt magen så de nesten mister pusten osv... Han er rett og slett fæl mot dem!
Vi har prøvd "ALLE" metoder: Gi han bare kjeft og husarrest og gi han bare ros og masse kos! Ingenting hjelper...


Jente 3 1/2 år:

Må dras ut av senga på morgenen og begynner alltid å gråte, må sitte på fanget i minst 20 minutter før ting er bra... Spiser nesten alltid frokost hjemme, som regel knekkebrød eller honningkorn og cornflakes. Hvis hun ikke spiser hjemme, er det frokost i barnehagen kl.09. Lunsj kl. 11 og middag når hun kommer hjem kl.16. Hun er i 100 hele dagen i barnehagen og er alltid veldig sliten når hun kommer hjem. Da spiser hun som regel lite mat, og veldig ofte sovner hun på sofa'n ved 17-tida. Noe som resulterer i at hun er oppe til 22-23 om kvelden...

Hun er ei veldig flink og "for-seg-gjort" jente. Kommet langt til å bare være 3 1/2 år. Hun er stort sett veldig snill, men også ekstremt grinete!! Hun sutrer for ALT og ingenting. Noen ganger skriker hun i opp til 30minutter om gangen, og er så sint at det ikke nytter å forstå hva hun vil! Har jeg funnet fram feil klær, eller hatt feil pålegg på nista så går verden under!

Når hun først er snill er hun SNILL, og da kan hun bare smile og le, og vi har det kjempe fint alle sammen! Men i løpet av en dag på 12 timer, tuller jeg ikke hvis jeg sier at hun griner (skriker) i 4-5 av de... Mye av det for ting vi gjør feil, og mye for ting broren hennes plager henne med...

Vi har også ei frøken på 1 år, men henne har vi (foreløpig) ingen "problemer" med...


HAR NOEN AV DERE ERFARINGER MED Å ENDRE KOSTHOLD HOS BARN SOM ER VANSKELIGE?