[niisin]

Herremin, her inne er det lenge siden jeg har vært.

Jeg føler jeg har en veldig stor trang til å dele med noen min historie, og få ut noen tanker om slankehistorien.. Håper det er greit.

Ble medlem her da jeg var bare 16 år og min pappa presset på i det uendelige om at jeg måtte slanke meg. Jeg veide opp mot 100 kg da jeg fant ut om lavkarbo. Da var jo ikke dette like "kjent" som det er nå i dag, men jeg leste boken til SSSkaldeman og startet i godt mot. Etter 3 mnd hadde jeg gått ned 12 kg, men fant ikke motivasjon til å fortsette. Det var vanskelig å finne på ting jeg kunne spise osv, så tilslutt endte det med at jeg gikk tilbake til "vanlig" mat som jeg ikke tåler!
Jeg gikk opp alle kg jeg stolt hadde gått ned, og enda 10 kg til. Depresjon.
Jeg veide 110 kg da jeg som 17 åring begynte på Grete Roede kurs, og det funket fort det. 11 kg forsvant og jeg var stolt som bare det!
Men i lengden fant jeg jo fort ut at det ikke var noe for meg. Det var jo ikke annet enn spising og trening hele tiden! Etter 2. kurset mitt sluttet jeg på dette også... Nok et nederlag.

Møtte min nåværende kjæreste noen mnd etter og kg kom sakte men sikkert tilbake. Det hele toppet seg da jeg ble gravid Januar 2011, da var jeg blitt 19 år. Første kontroll hos jordmor viste 117 kg. Jeg gråt og gråt da jeg etter 1 år så hvor mye jeg faktisk hadde lagt på meg...
Jeg satte meg et mål om å ikke legge på meg mer enn 6-7 kg iløpet av sv.skapet, noe jeg dessverre ikke klarte.
Mye kvalme overfor mange matvarer og sterke bekkensmerter gjorde at jeg ikke fikk trent noe ved siden av heller. Hadde jo planer om å gå turer hver dag og passe på hva jeg spiste.
Til slutt gav jeg blanke i alt (noe sikkert mange av dere damer kjenner igjen?) og brydde meg ikke døyten hver gang jeg var hos jordmor og vekta hadde gått opp igjen og igjen.

Tilslutt, dager før fødselen veide jeg 132 kg, kanskje enda mer og jeg kjente jeg aller mest ville gå å dø. Sykehussengene klarte de ikke å heise opp til og med, siden jeg veide så mye. Nederlag! Flaut! Trist!

Tilslutt fikk vi jo lille babyen vår og jeg tenkte ikke mer på vekta. Den kunne være det samme, nå hadde jeg jo en liten tass som betød mer enn alt i verden.

Men tilslutt for 4 mnd siden, da han var 5 mnd gammel veide jeg meg for første gang. 120 kg.
Ville jo tro at mye mer ville forsvinne etter fødsel, men den gang ei.

Jeg fant ut at jeg måtte ta meg sammen. For meg selv og for min lille sønn. Hvem vil vel være så tung og sliten at man ikke orker å leke med sitt eget barn?
Jeg fant ut, etter mye lesing og research, at jeg skulle starte med lavkarbo igjen. Det er jo så mye mer informasjon om det nå, føler jeg.
Og endelig er vekta på vei ned igjen! Hittil har jeg klart å gå ned 14 kg, siden jeg startet for 4 mnd siden. 106 kg veier jeg nå og det er utrolig deilig hvor fort man ser resultater, ikke bare på vekta, men på målene, klærne, psyken og de rundt seg. Alle sier hvor flott jeg er, hvor tynn jeg er blitt, og det er så utrolig deilig! Endelig går ting min vei...

Jeg har hittill ikke regnet ut hvor mange karbohydrater jeg spiser daglig, men bare spist det jeg vet jeg kan spise. Naturlig mat, grønnsaker, kjøtt osv.

Men som det alltid gjør har jeg kommet til et punkt der det har sagt helt stopp. Jeg vet jo hvorfor, litt mange utskeielser i sommer osv.
Det er derfor jeg nå har bestemt meg for å bli med her igjen for å få inspirasjon og motivasjon, for det fikk jeg virkelig sist gang!

Håper det var greit for dere at jeg delte historien min her, og det var utrolig deilig å dele med noen hvor stor jeg faktisk var. INGEN vet hvor mye jeg har veid og hvor mye jeg veier nå, jeg er rett og slett for flau over det hele.

Har dere delt med "omverdenen" hvor mye dere har veid og veier nå?

Det var kanskje ikke noen stor mening med dette innlegget for dere, men for meg var det veldig godt