Jeg føler selv at jeg har en altfor giret og sutrete unge,og gir oss selv skylden for det,nettopp pga kostholdet.Det er bare jeg som spiser lavkarbo her i huset,og hvis sambo hadde hatt frie tøyler hadde poden fått landbrød/grovbrød med sjokadepålegg og saft til drikke!!! Det har vært mange heftige diskusjoner og krangler her i huset når det gjelder mat.Det virker som om det er enklere å smøre på sjokade i stedenfor spekepølse og ost f.eks med oppskjærte grønnsaker.Hadde tantebarnet mitt på besøk her en helg og kjøpte honningkorn for å være snill en morgen,men siden jeg kjøpte den pakken oppfattet sambo signalene som"dette er helt ok å gi hver morgen til pakken er tom!".Jeg har flere ganger tatt sjokadeskiven fra min sønn,og erstattet det med et sunnere pålegg,og byttet ut frokostblandingen med grøt.
Kjenner jeg er hissig når jeg skriver dette,for det er et skikkelig irritasjonsfaktor her i huset.Guttungen er i hundre hele dagen og vil bare småspise hele tiden,og da er appetitten helt ødelagt når vi faktisk skal spise.Når blodsukkeret har dalet ned er han så grinete og tiltaksløs at det gjør vondt å se på han,og ikke minst i ørene våre,så begynner sambo å sutre over hvor sutrete ungen er igjen.Totalt synes jeg at jeg har tre barn å ta meg av,sønnen min,samboern og hunden.Han skjønner ikke det med karbohydrater og hvilke virkninger det fører med seg-tror ikke han vil skjønne heller.Men jeg vet at hvis det hadde blitt mindre av de raske karbohydratene her i huset,ja så ville det blitt mer fredelig her om ettermiddagene også.Ungen min liker ikke kjøtt noe særlig,kanskje kjøttdeig og pølse,men fordrar ikke kylling,svine og oksekjøtt.Grønnsaker elsker han,og har begynt å ha en skål med cherrytomater på bordet.Det spises altfor mye kjeks,godteri og chips her i ukedagene,og det resulterer i grinete "unger" som er trette og slappe på ettermiddagene.
Kostholdet har virkelig noe å si på humøret og dagsformen.Blir selv ekstra trett og grinete dersom jeg spiser som jeg gjorde hver dag før.Uforutsigbart humør ville jeg kalle det,og abstinenser(mer vil ha mer karbohydrater)..
Er helt enig med HP,men det er ikke lett å tenke slik når man er foreldre og kanskje førstegangs..Faren min sier det stadig"ikke press han til å spise,det er bare unødvendig panikk du har.Han spiser når han blir sulten". Og det stemmer jo,han spiser når han blir sulten,og min sønn er ekstra vanskelig mot oss foreldre når vi er på besøk.Men er han alene på besøk,da oppfører han seg eksemplarisk og spiser godt til alle måltider. Er nok litt trass i luften også,og viser at han er en selvstendig liten kar som setter sine egne grenser og tester mine.Til mors ergelse.. |