[shailene]

Opprinnelig lagt inn av smgj, her.

Interessant det du skriver der, Yrla. Jeg leste ett eller annet sted at vår smaksans for søtt egentlig er utviklet for å få oss til å spise proteiner. For i et steinalderkosthold er det ikke mye som vil vil kalle søtt på våre breddegrader iallfall, annet enn i en kort sesong med multer, bringebær, markjordbær og blåbær.

Når det gjelder det psykologiske aspektet med søtt lurer jeg på - har ikke sett noe skrevet om dette - hvor mye vi kan psykosomatisere. Dvs at psyken kan påvirke kroppen. Kan det hende at noen av de som opplever insulinutskillelse på en del søtstoffer ikke egentlig har en fysisk virkning av selve søtstoffet, men somatiserer en respons basert på en psykisk forventing? Altså - dette er tankespinn, men interessant er det. Uansett vil insulinutskillelse kunne føre til fettlagring så lenge det finnes *noe* å lagre i blodbanen... og det gjør det jo.

Dette er allerede bevist i forsøk. Særlig hos overvektige stiger insulinnivået betydelig bare de ser, lukter og så vidt smaker søt mat, med opptil 75% visstnok. Orker ikke lete fram linker nå, men fenomenet kalles iallefall "cephalic phase insulin response", hvis noen vil lese mer om det.. Enkelte har altså lettere for å reagere på søt lukt og smak ved å skille ut insulin, og risikerer derfor å få et konstant forhøyet insulinnivå som hindrer at kroppen forbrenner fett, enten det er sukker eller kunstig søtt man spiser. Er det snakk om kunstig søtning vil blodsukkeret raskt bli for lavt fordi kroppen har blitt lurt til å skille ut insulin i tro om at blodsukkeret vil øke, og lavt blodsukker trigger jo såklart mer søtsug og sult..