Skriver bare noen ord og det er frie tanker som ikke er slik for ALLE.
Mange kreative ideer her, men som mann må jeg bare si en ting. De aller fleste menn, ja jeg generaliserer her, men ikke helt ubegrunnet, liker ikke tenke på seg selv som slapp, utrent, dvask, dårlig helse, dårlig kondis og en som blir litt latterliggjort av andre. Men vi menn har en særdeles god evne til å oppleve oss selv som mindre slapp, bedre trent, strammere, bedre helse og bedre kondis og gode eksempler for andre, iallefall i vårt selvbilde inni hodet.
Denne mekanismen gjør at vi fornekter realiteten på en god måte og gjør at vi kanskje fremstår som struttende av selvtillit. Vi er kanskje bare flinkere til å skjule det, uten at det nødvendigvis er sant.
Dette ser man også når vi menn kommer sammen med "gutta", da er det OFTE mye prat om hvor gode vi var i ungdommen, eller på et tidligere stadium av livet. Hvis en mann hadde en meget god tid på 12-minutters testen på universitet eller videregående så er det helt utrolig hvordan en mann får det til å høres ut som han er en råspreking selv om det var kanskje 10-15-20 år siden. Det er ofte jeg hører om hvordan han eksvis syklet birken på 3:30 i 2003 og 2004, men nå idag så klarer han kanskje 4:00 (selv om realiteten gjerne er 5-6 timer). Men i dette "mannebudskapet" ligger det skjult en melding om: "Ok, jeg er kanskje ikke så godt trent nå, men jeg er ufattelig lettrent og kan hvis jeg vil lett klare det igjen". Og der ligger hele cluet til mannepraten, vi liker imponere våre omgivelser med tidligere prestasjoner og sier samtidig at "hvis jeg vil så er jeg der igjen...lett som bare det. Jeg trenger da vel ikke bevise noe fordi jeg er i superform hvis jeg bare vil"..... Vel, sånn rasjonaliseres det iallefall i et mannsdominert miljø hvor jeg jobber og derfor påberoper jeg meg å kjenne litt til hvordan et mannshode er skrudd sammen (på en humoristisk måte da).
Åjada, vi menn kikker veldig mye på bilder og på andre menn, men vi sier veldig lite om det fordi vi prøver så godt vi kan unngå temaer som kan sette oss selv i et uheldig lys. Hvis en kvinne eller en mann skulle si noe om at: "Dæsken, han var rimelig rå da", så vil en mann ta lett kunne kommentere tørt: "Ja, han så rå ut, omtrent litt som jeg selv da jeg trente aktivt, men hvor fort tror du han løper egentlig? De musklene der er bare oppumpa".....Jepp, da flasher vi tilbake til vår egen fortreffelighet i gamle tider, mimrer og i tillegg får vi stilt et litt sånn kritisk spørsmål for å så tvil. Igjen fortrenger vi og vi går fornektende videre til neste tema. Genial egenskap ikke sant?
Men i det skjulte så tenker vi mye over hva som ble sagt, og innerst inne så liker vi det nok ikke. Over tid kan det føre til endring og ønsket om å gjøre noe med tilstanden sniker seg faktisk på, men det er litt mer gradvis enn hos kvinner kanskje?
Uansett så er det gjerne i konkurranse med andre menn og gjerne kvinner at en mann tar seg alvorlig sammen. Konkurranseinstinktet hos menn er generelt veldig sterkt, om enn veldig godt skjult. Jeg påstår at instinktet finner du hos de aller aller fleste, men du som kone/samboer trenger ikke ha sett det enda.
Så ønsker dere påvirke en mann i en viss grad, så er stadige mas om kosthold, kalorier, sunt usunt, vekt og slikt helt fånyttes og tildels får det motsatt virkning. En mann vil nemlig ikke høre på slikt. Å fortelle en mann at helsegevinsten ved en sunnere livsstil er verdt å gjøre noe er som å tale til en skilpadde. Den trekker seg inn i skallet sitt eller bare stirrer dumt på deg og lar skallet beskytte seg før den snegler sakte avsted i helt motsatt retning av hvor du egentlig ville.
Nei, tingen er nok å ikke mase, men invitere og faktisk gi ros de FÅ FÅ gangene han faktisk er med deg på en gåtur.
Videre vil selv en "klinisk død" mann ha synet i orden, og når han ser at kona/samboeren blir strammere, sprekere og flottere, så påvirker det hans konkurranseinstinkt. Han kan forsiktig spørre deg om helt ufarlige ting som: "Er det andre menn som trener der du er, hvor mange menn er det, hva ville du sagt om han kjøpte seg en ny sykkel, nye ski osv". Dette gjør han for å sjekke tempen, uten å innrømme at han er i dårlig form etc.
Så her må dere kvinner være lure fordi vi menn er utrolig utstyrsfikserte (ikke alle, men mange). Når gubben kjøper sykkel til flerfoldige tusen, eller en fancy drakt, idrettstøy, sko etc, så er det faktisk litt viktig å ikke komme med pekefingeren, men snarere dialog.
Nå høres dette ut som en teit måte å jobbe for gubben deres slik at han får det han ønsker seg, men vi gutter er faktisk litt sånn rar akkurat der. Vi lar oss inspirere av teknologi og utstyr, enkelt og greit.
Jada, skiutstyr til 10 000,- og sykkel til 30-40 000,- er for mange det som skal til for at de faktisk begyner røre på seg og gjennom å røre på seg og konkurranseinstinktet, begynne tenke gradvis på kostholdet sitt. Rart ikke sant?
Videre er også det faktum at menn generelt kan være skeptiske til slike treningssenter, som ofte er helt motsatt av damer som ofte elsker treningssenter. Igjen er det gjerne konkurranseinstinktet som slår inn. Menn liker IKKE bli eksponert foran andre FØR de har fått en viss kroppsform. Slik er det bare, dessuten anser mange menn at treningssenter er for "kjærringer" unnskyld uttrykket damer, men sånn er det bare, selv om både jeg og dere vet at dette er bare tull. Dog, stram opp er kanskje ikke de timene du bør tvinge gubben din med på først da. Let`s be honest baby....DET er dødfødt 
Men å be han forsøke spinning kanskje og en PT? Ja, og da slår utstyrsnivået inn igjen. Menn har et eget "Utstyrhysteri-gen", ikke diskuter, slik er det bare. Vær med han og se på spinningsko/sykkelsko. Hvis han absolutt vil ha en kondomdrakt eller en sykkeldrakt du synes er superduper teit, javel, men forsiktig heller gi ham noen andre alternativer I SAMME PRISKLASSE. Det siste er utrolig viktig, vi menn er enkle dyr. Dessverre, alt for enkle. Vi tror nemlig at jo dyrere en ting er, jo raskere og bedre form blir vi i. Ultradumt, ja, men enkelte ting skal en kvinne/kone/samboer ikke forstå. Her fungerer det godt å svelge kameler...mothårs.
Oppsummert er vi da på følgende punkter.
Menn er konkurransedyr, noen mer eller mindre enn andre, men i bunn er vi skapt for konkurranse....
Menn liker utstyr, MYE utstyr og lar seg lett motivere av fancy og DYRT utstyr. Synd, men slik er det. Kvinner er ofte helt motsatt, inntil de faktisk prøver det selv (ikke ment å være vond nå, men dette er min erfaring)
Ikke bruk helse, kosthold, hjerte og alskens mulige undersøkelser som underbygger det ene og det andre. Da blir mannen en skilpadde og du blir bare frustrert. Vi er enkle dyr, bruk da enkle midler.
Helse hater menn høre på inntil vi faktisk er kommet dit hen at vi har forsøkt det selv (litt som med kvinner og treningsutstyr mao).
Hvis ingenting av det over her fungerer, vel da er det bare å vente på 40-50årskrisen, for da kommer dette helt naturlig av seg selv 
Litt spøkefullt skrevet dette, men poengene mine er nok alvorlige nok allikevel og momentene de er skrevet i alvor. Jeg mener det er slik for veldig mange menn i dag.
Hilsen Hypah
PS! Gutter, bli ikke sint nå da, det er godt ment!