[Sugarpill]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Ja, jeg har tygd litt på den. Men som overvektig vil jeg etterhvert gi så dårlig reklame for praksisen (de fleste psykologer behandler jo overvekt/livsstilsproblemer), at de neppe vil ha meg hengende på venterommet i all evighet.

Men, sett at man faktisk går til en psykolog da... Hva gjør de om de finner ut at her er det rett og slett ikke noe håp? At jobben blir for stor/man er for fucked up til at de orker ta tak? Tvangsinnlegger? Nekter å ta saken?

Altså...(jeg prøver igjen), det er veldig få mennesker det ikke er håp for. Og ytterst sjelden en psykolog gir opp en pasient på det grunnlaget- den som kan få en psykolog til å resignere og si at dette kanskje ikke funker er om du nekter å ta i mot, om du nekter å slippe de fastlåste oppfatningene dine om ditt og datt og rett og slett nekter å samarbeide. Å gå til psykolog er gi og ta, man må være med selv på prosessen. Hvis du bare krangler og nekter å ta høyde for at andre KAN være inne på noe, så vil jo ikke terapi funker. Men altså, ditt tilfelle er IKKE i nærheten av så vanskelig å behandle som mye av det psykologene står ovenfor i arbeidet sitt, du vil ikke være den vanskeligste pasienten din psykologen din noengang har hatt.

Og for å bli tvangsinnlagt i Norge skal det veldig mye til, hvis du ikke er psykotisk, eller begynner med knivkastingen fra tenårene under terapien, så blir du ikke tvangsinnlagt. Det kan jeg garantere.