[AnnaV]

Opprinnelig lagt inn av Kristian

Beundringsverdig av deg å stå imot kake på jobb, du er flink. Jobb er egentlig eneste fristed for meg. jeg sitter alene på ett kontrollrom og da er det ingen som påvirker meg.
Men! får du ikke høre at du er tynn nok, og burde spise. Jeg fikk beskjed fra min (helse)søster at jeg var for tynn og da mistet jeg motivasjonen. Men nå har jeg vært hos legen og fått beskjed om å skjerpe meg. Du som er min kostholdsguru sa han, vet nå ikke om han mente det men det var jeg som satte ham på ideen.
Men igjen, jeg beundrer ditt pågangsmot og standhaftighet.

Jo, det er dem som sier jeg er tynn nok, og gjerne folk som kjente meg da jeg var på mitt tyngste, og da sier jeg noe sånt som, ja, det er kanskje en grunn til det... Som i "det er bok nettopp fordi jeg sier nei til den kaken at jeg har KLART å gå ned". Som regel vil det heller gi dem selv dårlig samvittighet og tenke på seg selv i stedet for å terpe på MEG. Om noen er spydige og prøver å gjøre narr av meg ved å si noe sånt som, å ja, du slanker deg du da, eller lignende (fyren på nabokontoret er en dritt av og til, og kommer med sånne bemerkninger) så sier jeg bare at takk, jeg spiser veldig godt jeg, men jeg respekterer meg selv for mye til å dytte søppel i trynet. Da er det regel HAM som blir sett på som dusten som var nedlatende, ikke meg - selv om jeg "vant"...

Han har sagt et par ganger, vel, JEG synest nå du er FOR tynn, det er ikke noe pent, og da svarer jeg som sant er at "Nå er jo ikke mitt hovedmål nødvendigvis at du skal være tiltrukket av meg. Livet mitt handler ikke om å pynte opp for deg". Da blir han som regel GANSKE taus....