[Lil@]

Jeg tror dere veldig lavkarbo-ere ikke leste innlegget mitt godt nok, ellers var det jeg som var utydelig.

Jeg kan ikke spise lavkarbo, for da blir jeg dårlig rett og slett, mister alt overskudd og klarer ikke trene, blir i dårlig humør - så det fungerer ikke for meg.
Jeg har gått ned mange av kiloene min ved å spise nettopp lavkarbo, men til slutt måtte jeg legge om..

Jeg spiser derfor nå "nimi-kost" som er ett opplegg fra Nimi. det er ikke en diett men en livsstil! Dette er ett kosthold det er tenkt at man skal leve med resten av livet - derfor skal man og unne seg å skjeie ut en dag i uken om man ønsker det - man må jo en gang (tenker jeg da.. ) faktisk lære seg at man kan spise litt, uten å spise alt for mye..
Det var det vi lærte på Nimi også... så da praktiserer jeg det, så lenge det faktisk fungerer for meg.

Jeg savner brød av den grunn at jeg ikke kan spise det - jeg får vondt i magen og blir oppblåst og det kjennes ut som om jeg legger på meg 15 kg av ett par skiver.. Så ja, jeg må spise knekkebrød, og ja det må være magert pålegg uten smør og fett.. for det er det som fungerer for meg..
Så nei, loff med honning er selvsagt ingen løsning, det var heller frustrasjon over å føle at matinntaket kan bli veldig ensformig, og kjedelig i det lange løp... men jeg gjør det jo, så så forferdelig er det da ikke.

Men - jeg trodde jo disse sidene også var til å tømme seg for slik frustrasjon når det føles tungt å vanskelig, ikke bare rope hurra for noen kilo ned..
Føler i grunn at jeg har vært medlem lenge nok på denne siden til å tillate meg det, selv om jeg verken spise atkins, lindberg eller andre lavkarbo-filosofier som har en type mal på hva man skal spise.. men summerer man, så er jeg nå ingen høykarbo heller Snarere midt i mellom.

Jeg har vært sabla flink, det vet jeg - jeg skjønner det ikke helt selv en gang at jeg har gått ned 43 kg..
Det har vært en forferdelig lang og tøff vei for min del, mye opp og ned i starten før jeg endelig klarte strukturere meg til å gå ned jevnt og trutt.

Frustrasjonen min dreier seg kanskje enda mer om at jeg er lei av å måtte tenke over alt jeg spiser... det er nok heller der hele problemet ligger fremfor at det er knekkebrød det går i... jeg er lei av å steke vafler til familien som er på besøk, kjenne at jeg har SÅ lyst på - men vet at jeg ikke bør for da ødelegger jeg det jeg jobber med daglig.

Det er nok mer sammensatt enn hva jeg klarer gi uttrykk for tror jeg - når jeg tenker enda mer etter.