[Nille]

Lavkarbo er et vidt begrep. Det betyr ikke å IKKE spise karber. Det betyr å holde dem på et aspetablet nivå for å ha en god livskvalitet og for å vedlikeholde vekten. For meg betyr det i fremtiden å styre unna hvitt raffinert mel der det er mulig, dvs. bake med grovt mel, spelt etc. Og ikke spise mer enn et par brødskiver et par ganger pr uke. Har aldri vært noen brødperson heller (bare knekkebrød). Det betyr å spise pasta max 1 -2 ganger i uken. Ris og poteter har jeg aldri spist noe særlig av - så det er ikke noe tema. Men det betyr at jeg KAN spise det av og til.... hvis jeg må. Det betyr at jeg kan ta et kakestykke i selskap uten å gå bananas i kakefatet.

Men nå er jeg vel en av de få som ikke syns at jeg går glipp av noe ved å spise lavkarbo. Det har jeg i prinsippet gjort i over 20 år allerede. Det er en innarbeidet vane når det gjelder frokost, lunch og middag. Min bane har vært hromonforstyrrelser, røykjeslutt og sjokolade (Freia's melkesjokolade & Firkløver) salt lakris og pasta. Hormonene kan jeg ikke gjøre noe med, røykeslutten er ikke noe problem lenger og det andre har jeg funnet både løsningen og begrensningen med. Vanlig sjokolade har jeg vennet meg av med (søtt og fett æsj !! Det er utrolig hvordan smaken forandrer seg). Det er nok med 10 gram/en rute Lindt Excellence 85% til dagen (jeg er vel rar, men til og med 70% er for søt nå). Det var ikke helt frivillig, - før gallestens operasjonen min for 2 år siden fikk jeg vanvittige smerteanfall av en liten bit melkesjokolade og ble vel avvennet på den harde måten. Salt lakris (Le Bron) er kjempegodt, men jeg blir sjuk av det - så da har jeg på en måte en "saltlakrisnantabus" innebygget.

Det er altså veldig veldig få ting jeg savner. Akkurat nå er jeg i ferd med å finne ut hva jeg tåler/ikke tåler av matvarer. Og jeg gjeninnfører det ene etter det andre etter Atkins prinsipper. For meningen er jo at man skal kunne spise det meste ...(i motsetning til hva pressen skriver - at man skal leve uten karbo resten av livet !) Jeg har lest boka og følger prinsippene og blir stadig overrasket over at det virkelig funker. Jeg har reist på ferie, vært på kurs & konferanser og har aldri opplevd noe problem med kostholdet mitt. Folk leer ikke på øyelokket engang når jeg ber om ekstra grønnsaker istenfor poteter.

Og ikke minst, - livskvaliteten min er mye mye bedre enn den var da jeg var 25. Jeg føler meg lett i kroppen, frisk og opplagt. Huden er klar og frisk - lite rynker. Håret er tykt og blankt. Jeg sloss stadig med tyngdekraften, men magen min er flatere nå enn den var da jeg var 25. Alt i alt er jeg i bedre form nå etter en ny renseperiode og ny giv lavkarbo enn jeg har vært på lenge. Jeg er aldri sulten, jeg spiser maten jeg liker. Til og med sjokolade (Lindt Excellence 85% - 10 gram) hver dag - dessert hver dag...

Jeg kjenner veldig mange som har de samme erfaringer som meg - for for noen av oss funker dette optimalt. Vi har familie og venner rundt oss som forstår, støtter og aksepterer livsstilen.

Joda, det er mulig. Men vi er alle forskjellige og har forskjellige måter å gjøre/gjennomføre ting på. Det er ingen tvil om at lavkarbo er sunt. Det er folkets oppfatning av hva lavkarbo er som er usunn.

Eksempel: Mitt første besøk hos ny lege (vikar for fastlege) fast halvårlig undersøkelse. Forteller jeg går på Atkins. Legen blir stram i maska og forteller meg bekymret hvor farlig Atkins er og hvor mange mangelsykdommer jeg kan få. Hvor utslitt og dårlig og hvor nedsatt livskvalitet jeg får. Blodprøvene mine er av en eller annen grunn helt perfekte... Hun vil ha nye prøver og ny undersøkelse to mnd senere. Hun vil også ha en oversikt over en ukesmeny, hva jeg spiser etc. Hun får en utskrift av matrapporten min (som jeg poster i journalen min hver dag) hva kost tilskudd jeg tar etc. Hun får alt. To mnd senere er jeg tilbake. Alle blodprøver er fremdeles perfekte. Og hun har glemt at jeg går på Atkins. Nå får jeg høre at hvis alle pasientene hennes hadde spist så sunt som meg hadde hun ikke hatt mye å gjøre !! Jeg gidder ikke minne henne på at det ER Atkins.

Nå har jeg skravla fælt her, men summa summarum: Om forskningen om noen år forteller at det er usunt og farlig å ha en Atkins eller andre lavkarbolivsstiler....... så lenge det funker så godt som det gjør for meg velger jeg å ignorere det. Alt vi gjør er jo farlig uansett. Det er til og med farlig å leve, en kan jo dø av det ! Det er min livskvalitet som betyr noe her.

La oss heller snu flisa... hva er det som er så sunt med sukker, raffinert hvitt mel (brød, pasta)og stivelse (poteter) ??