[Zincite]

Jeg påstår ikke at en inaktiv livsstil er noe å strebe etter eller at det er sunt.

Men jeg tror det er usunt å aldri være fornøyd med seg selv, å strebe/jobbe - for å gå ned/ikke legge på seg/bygge større muskler.
Når "målet" er uoppnåelig eller alltid flyttes videre slik at man aldri klarer å nå dit, og man samtidig føler man aldri er bra nok, gjør nok... Det tror jeg i seg selv er usunt. Når man ikke kjenner på gleden av å gjøre og å være, så tror jeg det er mere usunt enn å bære på 10-15-20-...-kg mer enn man behøver.

Noen av de som står frem med et budskap om å være fornøyd med den de/du er tror jeg har vært gjennom akkurat det å føle seg "ikke god nok". Enten venner/familie/omgivelser har gitt signaler om det, eller de har laget seg urealistiske forventninger eller mål selv. Og kanskje har de bestemt seg for å være fornøyd med seg selv, og så får forandringer i vekt og utseende komme som en bonus.

Det er alt for lett å ta ut et element av helheten og fokusere på det. Og mange av oss strever vel mer eller mindre jevnt og trutt for å finne vår balanse. Med å finne de tingene som gir oss riktig næring - fysisk, mentalt og psykisk. Og passe mengde av de - før det gir ubalanse med overstimulering/for stort inntak. Slik at vi ikke klarer fordøye alt.