[Anne]

Takk for godt og nyttig innlegg, flap.

Du satte ord på mange tanker jeg har gjort meg etter at "Skalderman" kom inn i mitt liv Om det er fordi jeg ikke klarer å legge av meg all tidligere tro om kosthold og ernæring eller fordi jeg er naturlig skeptisk til "vidunderkurer" se det vet jeg ikke.

Jeg har ikke lest boken til Skaldeman, men jeg har lest Lutz "Bedre uten brød" og har inntrykk av at dette er litt i samme sjanger ernærimgsmessig sett, og bruker dette som min referanse til forståelsen av Skaldemans teori. I tillegg har jeg lest Fedon Lindbergs bøker og Ketolyseboken, samt andre kostholdsbøker opp igjennom årene uten at jeg tror at jeg har sannheten om hva sunt kosthold er. Prøver best mulig å orientere meg om hva som er sunt. Puh...Ikke lett.

Jeg tror at det finnes mer en en vei til Roma, noen veier er mindre farlige enn andre. Og noen er raskere. Noen trives med å kjøre småveier og andre tar motorveien. Hvor vil jeg med dette? Jo, motorveien kan være bra den om vi ikke sitter og titter i alle retninger og koser oss med å stoppe litt i veikanten for å filme når vi kjører på motorveien....

Eller for å si det med våre ord. For noen kan det være veien å kjøre,motorveien/ å velge Skalderman, men da kan vi ikke småkose oss underveis.....

Faren med denne raske veien kommer når vi sender folk uten kjøreferdigheter ut på motorveien. Og det er faren ved alle "ekstremveier". Jeg tror vi MÅ vite hva vi gjør og vi må gjøre det etter boka, ellers kan det gå riktig ille.

De fleste av oss som ønsker å gå ned i vekt ønsker å finne den mest effektive måten å gjøre det på. Og håper selvfølgelig at NÅ, endelig har noen sett lyset og skjønt hva som skal til. DET må være noe for meg.

Jeg skal bare ned 10-12 kilo jeg, men klarer jeg det? Nei! Hvorfor ikke? Ikke helt sikker, men skulle ønske jeg fant min måte å gjøre det på. Og jeg er nesten villig til å prøve Skalderman, men noe holder meg igjen. Redselen for ensidigheten i kosten Jeg tror på variert og balanse i kostholdet, men det kan jeg si at hadde jeg vært farlig helsemessig overvektig, så hadde jeg nok vært fortvilet nok til å prøve ALT. Fra Skaldeman til fettsuging. Selv om jeg ville visst at fettsuging vel bare ville hjelpe på det ytre en stund. Å være sykelig overvektig, "Det er fal'i det"

Nå er det vel heller ikke den fortvilte situasjonen og viljen til å prøve du roper høyt om, men den affekten flere av oss kommer i når vi hører noe som kan hjelpe oss NÅ. Halleluja. Uten virkelig å vurdere om dette kan ha "bivirkninger" som er verre enn de bivirkningene vi har av fedme? Tolker deg sånn. Det er jeg enig med deg i .

Vi må ikke bli døve og blinde.

Nå tror jeg virkelig ikke at alle som går løs på Skaldemankuren er det. Å langt i fra, men jeg tror det er mange som bare stoler blindt på noe som kan høres som en drøm, uten refleksjon, fordi vi har for lite bakgrunnskunnskap til å bedømme hva som er sunt på bredere basis.

Jeg vet ikke om det er sunt eller usunt. Litt skepsis bør vel utvises uansett hva som kommer som en "verdenssuksess".

Litt ydmykhet og raushet for andre "trosretninger" bør vi vise, men det er lov til å si sin mening og det gjorde du. Et innlegg til ettertanke. Takk.