[smgj]

Opprinnelig lagt inn av Kanutten, her.

Jeg kjenner meg igjen i det ts skriver.
Og noe av det som irriterer meg er at de på jobb ikke forstår hvor mye krefter og forsakelser det koster å gå på jobb 60%. For de ser meg på jobb, høvelig frisk og opplagt, men da har jeg brukt dagen før til å styrke meg opp slik at jeg skulle klare jobben. Men det resulterer jo i at fra podens åsted at mamman ligger til sengs stort sett annenhver dag, henholdsvis for å lade opp til neste dag eller for å klare hente seg inn igjen etter arbeidsdagen.

De på jobb ser meg ikke når jeg er sliten, de hjemme ser meg ikke når jeg har klart å lade opp litt energi. DET plager meg, det at man er så forbaska arbeidstro at man uten å blunke lar jobb gå foran familie.

Jeg har måttet dra fram "overskudd som en bankkonto"-teori ovenfor mannen... Han har både mer på kontoen i utgangspunktet og mulighet for overtrekk til lavere renter enn meg (og større lønninger!)... Så langt ser det ut for at den analogien virker ganske forståelig. (Og siden onsdag i forrige uke har jeg bare vært på jobb og ellers hjemme og "spart" fordi på torsdag så var kontoen helt tom.... )