|
Sv: Hvorfor snakke om sykdom?
Jeg har en kronisk sykdom, som ikke vises utenpå. For ca 2 år siden fikk jeg innvilga 60% uførepensjon. Jeg har ikke hatt så lett for å snakke om det. Kanskje ønsker jeg ikke å bli assosiert med sykdom. Fikk nok av sykdomsprat for endel år tilbake; et menneske jeg hadde mye med å gjøre den gangen kom hver dag med en beskrivelse av sin helsetilstand.
Jeg har noen som jeg snakker "sykdom" med, de fleste av dem har selv en eller annen diagnose. Jeg er ikke åpen mht min delvise uførhet i alle sammenhenger. Kanskje det bunner i at jeg ikke vet om jeg vil bli forstått, da er det enklest å unngå temaet helt. Noen ganger sier jeg at jeg jobber 40% uten å si noe om min uførhet. Det siste året har jeg fulgt ei kreftsyk kvinne på nært hold. Kanskje det også har gjort at jeg velger å ikke snakke så mye om mine plager. |