[BenteR]

Vi betalte 8000 i egenandel for og redde livet til kullbroren til Roberto, og omplasserte han deretter helt vederlagsfritt til dyrlegen som reddet livet hans. (Han og broren ble rivaler og slåss så blodet sprutet hver eneste gang de hadde sjansen)
DA ble det jammen mye prat om hvor idiotiske vi var.
Angrer ikke en prikk, hverken på at vi brukte så mye penger på ham eller at vi omplasserte ham uten betaling; hunden lever i dag et drømmeliv og er et høyt elsket medlem av familien sin.
Da storpuddeltispa fikk livmorbetennelse i sommer føk igjen tusenlappene. Ene dyrlegen (og en hel del mennesker i familien) mente vi var idioter som ville spandere penger på og fjerne livmoren hennes fordi hun var så gammel.
Hun blir ni år denne måneden, og vi ser frem til flere gode år sammen.
Mennesker som ikke har den kjærligheten til dyr, ville nok heller brukt pengene på noe annet, men for oss var det aldri et alternativ og la dyrene dø fordi vi ikke ville hjelpe.