Hei VSB: Takk for støtten OG for "advarselen". Jeg er veldig klar over faren; og skal følge med hva hodet mitt sier. Og som jeg sa tidligere; jeg har begynt å tenke på hva jeg skal gjøre hvis det går for langt (dvs egentlig under 67 (nå 65)). Jeg sliter og med disse lunsjene; men har begynt å venne meg til å ha med matpakka min med knekkebrød nå. De rundt meg vet jeg ikke kan spise brød mv, og aksepterer svaret når jeg sier at jeg har matallergi. Anbefaler alle å få (les: ha) matallergi altså! Det gjør det så utrolig mye enklere enn å si at jeg ikke kan spise fordi... noe ullent noe. Kan jeg spise deler av det som serveres så gjør jeg det; hvis ikke er det matpakke. Jeg baker knekkebrød ganske tykke og har på smør, majones og pålegg på morgenkvisten, og da er knekkebrødene ganske mye til lunsjtid; mer som en skive grovt brød. Så har eller tar jeg på agurk, tomat eller annet snacks og spiser i vei. Der jeg vet det blir servert en rett til lunsj (er en del på samlinger på hotell så bruker jeg å varlse hotellet før jeg reiser, så de serverer spesiell mat til meg. det fungerer stort sett greit; og siden jeg ofte er på de samme hotellene så kjenner de til meg. Sånn sett liker jeg svenske kokker; de liker utfordringen det er å lage mat til meg og flere bruker å takke for at jeg nettopp gir dem en utfordring. De norske kokkene derimot....
