[wenche@@]

Opprinnelig lagt inn av Engelen, her.

Tusen takk for mange svar og gode råd. Det betyr enormt mye for meg at an.re vil komme med sine synspunkter, og bruke av tiden sin på å svare meg.

Da vi hadde mst og så at det ikke fungerte, prøvde jeg å få barnevernet med på at han rett og slett skulle flytte til en fosterfamilie for å komme bort fra miljøet han går i. Dette feide de bare bort på selv om fosterfamilien var villig til å ta imot ha. De mente at vi voksne var såpass ressurssterke og ville klare ut i dette selv. Det var ikke lett for meg å ønske at han skulle flytte, og enda verre da barnevernet bare avfeide det.

Nå er barnevernet veldig bekymret for situasjonen, men jeg har fått beskjed om at dersom min sønn ikke samtykker til avrusning kan de ikke gjøre noe annet enn å få en person som jobber innen rusomsorg i kommunen til å ha samtaler med min sønn. Dette er også bare dersom han samtykker. De har sagt klart ifra om den eneste måten de kan "tvangsflytte" han på er dersom de fremmer sak for fylkesnemda om omsorgsovertakelse. Dette vil de ikke gjøre siden han er så gammel.

Gutten min har heldigvis gitt barnevernet lov til å informere psykologen han har begynt hos, informasjon om situasjonen.

Her sitter altså jeg og er bare så sliten, og så fortvila over situasjonen. Jeg vil så gjerne gjøre noe for at det skal gå bra, men føler meg ganske så hjelpeløs.

Det er ett liv med hjerte i halsen og galoperende hjerte hver gang telefonen ringer.
Hvor langt har han kommet ? tar han stoff med hjem og gjemmer det, finner du bruker utstyr på rommet?