[Stella27]

Opprinnelig lagt inn av vaskeklut, her.

Haha, du skal ikke skue hundene på håra vet du En sprekk føles ut som det er verdens undergang, men det er det ikke! Legg det bak deg, fortsett framover. Oldemoren min, en veldig klok dame, sier at man skal gjøre feil - for da lærer man best! Og det kommer alltid til å være slik at andre ikke tar hensyn, de stapper i seg godterier og kaker. Og det skal de da virkelig få lov til å fortsette med!

Du (og jeg! jeg er ikkeno bedre til tider ) må akseptere at fristelser er over alt og at omverden ikke tar hensyn. Det tar tid og det er vanskelig. Jeg har levd lavkarbo i fire år, jeg har fortsatt trøbbel med å akseptere dette i perioder (og da skal jeg loooove deg at jeg synes det er urettferdig!). Men så kommer jeg inn i tralten med god mat og aksept igjen. Jeg kan dytte i meg alskens god mat uten å være redd for "det farlige fettet" uten å ha lyst på sukker til stadighet - det kan ikke de fettskremte kakespiserne! En gjenganger der er at de er livredde for fett, men hiver innpå med sukker og har hele tiden "lyst på noe". Det opplever jeg og flere lavkarbere med meg at er fraværende.

Om de vil spise på seg diabetes og hjerteinfarkt: be my guest, jeg skal gnafse på svineknoken min og gå ned i vekt, jeg.

Målet mitt er jo å leve med moderat lavkarbo, når jeg har gått ned det jeg skal gå ned. Jeg har gått ned 1 størrelse på en måned, det er jeg fornøyd med. Skal ned 2 størrelser til. Jeg kjenner jo at lavkarbo er det kostholdet som kroppen min er mest fornøyd med.

Jeg vet ikke hvor ofte jeg må forsvare ketolysen ovenfor de jeg kjenner, faktisk til det slitsomme. Jeg er utrolig overrasket over at kafeer og spisesteder ikke har flere alternativer til de som spiser lavkarbo, for det virker jo som om det blir flere og flere av oss. Eller hva?