[Newstart]

Opprinnelig lagt inn av Sjøstjerne, her.

Jeg leste en artikkel om dette i KK, trur jeg det var. Det er sånn att det finnes to typer motivasjon, til- og fra- moticasjon. Fra motivasjon er enkelt, du veier for mye, klær passer dårlig, ting er ubehagelig, etcetc. Så man begynner å slanke seg. Du tar av ett par kg, kanskje alle kiloene du vil ta av deg! Du passer i klærene igjen, ting er ikke ubehagelig! Så du feirer med en liten sjokolade, kanskje en skive med brunost? mm! Ett stykke kake? Ja, hvorfor ikke! Så vips! Kiloene er tilbake. Fordi du mangler Til-motviasjon. Det kan være att du skal passe inn i bunaden til 17. Mai, att du skal bruke pengene du sparer på sjokolade på en fin kjole i en ny, passende størelse. etc.
Jeg måtte en stund tilbake revurdere målene mine, som var "Være sprek og sunn", så ble jeg sprek og sunn... Men ikke helt fornøyd. Nå er målene annerledes, klare alle kravene til befalskole opptak, være en strls 36, etcetc. Det å være sunn har blitt en livvstil, man må legge vekk gamle vaner. Før ville jeg kose meg med en sjokolade, kanskje en hel plate! en pizza, HELT alene! Og masse god Øl. Nå er det kanskje litt eksklusiv ost, en god biff og ett glass rødvin. Istedetfor å sette meg forran TVen og glane med hånda nedi chips posen, går jeg meg en tur.
Man må rett og slett "late som" man er den tynne, friske, sunne personen man vil være, å vips! Så blir det en vane!

Håper dette hjelper litt!

JAAA nettopp. Da jeg gikk ned i vekt så var målet å nå 75 kg til vi skulle i konfirmasjon i mai. Vekten viste 77 kg og jeg var kjempe fornøyd. Spiste godt i konfirmasjonene vi var i og levde sånn delvis lavkarbo etter det. Tillot meg kun noe ekstra i helgene osv for jeg skulle jo litt mer ned. Fikk et plutselig dødsfall i familien, og siden jeg hadde nådd målet mitt så trengte jeg ikke streve lenger. Det ble unntakstilstand en stund i familien og det var ikke tid for å planlegge mat. Det spilte ingen rolle tenkte jeg for at jeg var jo kommet så langt ned. De fem siste kunne jeg jo ta en annen gang. Selv om jeg til tider spiste litt lavkarboisk så hadde jeg ikke motivasjon nok til å tenke noe mer enn det. I julen også så tenkte jeg at pytt... jeg klarte jo å komme meg nesten ned til det endelige målet mitt.
Ja for å gjøre en lang historie kort så står jeg her da, har 20 kg jeg må ha bort. Var nesten 30 rundt 1 januar. Sikkert en del vann for nå har jeg nøyaktig 20 igjen. Det eneste som drar meg nå faktisk er at sommeren er her snart og jeg har mange års erfaring med å kle godt på meg i sola. Jeg orker ikke tanken på det enda en gang. Jeg vil føle meg fri. Ikke pakke meg ned for magen henger ut og rompa ser ut som et gresskar. Så det har jeg begynt å tenke på nå og faktisk innse at hvis jeg ikke snur nå og henter meg inn igjen så vil det bli en fæl sommer.

Så nå har jeg et mål, et bevisst mål. Om å gå ned mest mulig frem til sommeren. Slik at jeg slipper å frykte varmen

Men hva gjør jeg når jeg endelig har kommet meg ned der jeg vil være igjen nei det tør jeg ikke tenke på.